Kathrine Kleveland stiller spørsmål i sitt leserinnlegg 3. april om Norge trenger en ny EU-debatt. Mitt svar er et klart JA!
Jeg er 34 år og tilhører den stadig større gruppen av nordmenn som ikke har fått sagt sin mening om norsk EU-medlemskap i en folkeavstemning. Denne gruppen inkluderer nå alle nordmenn under 47 år. Tiden er derfor inne for en ny EU-debatt.
Men dette er ikke eneste grunnen. Klimaendringene har blitt mer og mer fremtredende, og behovet for handling blir stadig tydeligere. EU har vært verdensledende i sin klimapolitikk og Norge har knyttet tett seg til EUs politikk på dette området. Løsningen på klimautfordringene er, som mange andre store kriser, grenseløse og krever samarbeid på tvers av landegrensene. EU er også en pådriver og tungvekter i det globale klimaarbeidet.
Det siste året har Europa og Norge blitt utfordret av en ny utenrikspolitisk situasjon med Russlands invasjon av Ukraina. EU har vært ledende i responsen på Russlands invasjon, både med sanksjoner og i koordinasjonen av bistanden til Ukraina, både den europeiske og fra andre store givere som G7.
En annen verden enn i 1994
Kleveland påpeker at vi kan kopiere de EU-reglene som vi liker, og det er riktig. Men er dette ambisjonsnivået hennes for et norsk folkestyre? At vi skal kopiere regler og politikk på viktige områder som klima, miljø og personvern fra noen andre? Nei, for meg er et levende folkestyre at de folkevalgte som jeg stemmer på skal være med å forme politikken og ikke bare kopiere andre, dette kan vi få til med å bli medlemmer i EU!
Verden både ser annerledes ut og vi står overfor nye utfordringer sammenlignet med 1994, samtidig har en ny generasjon nordmenn vokst opp. Alt dette taler for at tiden er inne for en ny og bred EU-debatt, hvor vi kan ta stilling til hva vi er tjent med i 2023 og ikke hva som ble besluttet i 1994.