De siste årene har det vært massive kutt i Bodøskolen. Kuttene er alvorlige, fordi de rammer
elevenes skolehverdag og går hardest ut over de som trenger mest oppfølging.
6000 elever går nå i en Bodøskole hvor tolærer-systemet har brutt fullstendig sammen. Elever står i lange køer for å få hjelp av PPT. Inneklimaet er elendig, fordi klasserommene ikke er dimensjonert for så store klasser. Flunkende nye spesialrom tas ikke i bruk fordi det mangler lærere.
Svartmaling!, sa Arbeiderpartiets ordførerkandidat, da vi i bystyret i forrige uke varslet at vi vil stoppe kuttene. Hun mente det ikke står så dårlig til i Bodøskolen. Men beskrivelsene her er ikke noe vi har funnet på. Dette er slik dagene beskrives fra de som jobber i skolen.
Store kutt – på sviktende grunnlag
Dersom vi ser på tallene – er det heller ikke tvil om at kuttene har vært store. Det har blant annet
Thor Arne Angelsen behørig dokumentert. Og uavhengig av om vi legger Angelsens eller
kommunedirektørens tall til grunn – er bildet det samme:
Det brukes mindre penger på skole nå enn for åtte år siden, og det har vært kuttet særlig mye de
siste fire årene. Bare fra 2021 til 2022 ble det kuttet over 40 millioner kroner. Og de siste tre-fire
årene har skolene tatt kutt på minst 100 millioner kroner, eller på mellom 10 og 15 prosent – litt
avhengig av hvilke tall man legger til grunn.
Begrunnelsen for kuttene har vært fallende barnetall og dårlig økonomi. Men ser vi på tallene, var det 6000 elever i Bodøskolen også i 2015. De siste tre-fire årene har elevtallet sunket med 1,5
prosent.
Likevel kuttes det som om elevtallet har gått vesentlig ned. Politikerne har kuttet i blinda og over
hele linja. Dette rammer elevene i Bodøskolen hver eneste dag.
Store kutt – og feil redskap
I tillegg til forventinger om fallende barnetall, har en driver for skolekutt vært trang
kommuneøkonomi. Dessverre har Bodøs politikere ikke evnet å møte denne utfordringen med andre løsninger enn ostehøvelen.
Både innenfor skole og helse og omsorg har svaret heller vært å kutte, enn å endre på struktur og
organisering av tjenestene.
Barnehage- og skolebehovsplanen ble lagt frem for bystyret i 2022, med en rekke forslag til
endringer. Venstre stemte for åtte av ti forslag. Arbeiderpartiet og co stemte ned de aller fleste.
Heller ikke endringer i familiesentrene eller i sykehjems-strukturen har de støttet. Da står de igjen med ett eneste verktøy når budsjettene ikke går opp: Ostehøvelen.
Bodø kommune har nå kuttet så mye i skolene at det eneste området hvor kommunens ressursbruk er lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, er grunnskolen(!). Dette til tross for at vi bruker relativt store ressurser på skolebygg, både på grunn av struktur og store investeringer i nye bygg.
Med andre ord bruker vi langt færre ressurser på lærere og laget rundt eleven, enn vi burde.
Vi har ingen lærere å miste
I skrivende stund får lærere i Bodøskolen beskjed om at de er overtallige, som følge av nye kutt neste skoleår. Mange forsvinner ut av skolen. Og en del av de som blir igjen, ser seg om etter noe annet å gjøre.
Det er store rekrutteringsutfordringer til lærerutdanningene nasjonalt, og ikke minst i Bodø. Vi
må snarest ut av denne negative spiralen slik at lærerne blir værende. Vi har faktisk ingen å miste.
Mulig å stoppe kuttene
Flere partier har signalisert at de vil stoppe skolekuttene når budsjettet skal reguleres i juni. Et
overraskende godt økonomisk resultat i 2022, med nesten 200 millioner kroner i driftsresultat – gir oss et bedre utgangspunkt enn vi har hatt på lenge for å få dette til.
Vi håper det blir et så bredt flertall som mulig for at de seks tusen elevene i Bodøskolen skal få
ressursene de har behov for rundt seg.
Ida Gudding Johnsen, gruppeleder og ordførerkandidat for Venstre
Lars Petter Rekkedal, bystyrerepresentant og 2. kandidat for Venstre