Kraftnettet i Finnmark trenger helt klart forbedringer, men ei 420 kV linje til Øst-Finnmark vil sannsynligvis hjelpe like lite på folketallet som en 4-felts motorvei. Nedgang i folketallet har helt andre og mer komplekse forklaringer enn mangel på ei kraftlinje.
Saken er at folketallet går ned i de fleste småkommuner over det meste av landet, mens det øker i byer over en viss størrelse. Denne utviklinga har skjedd over lang tid. (Med småkommuner menes små etter folketall, ikke areal).
Mellomstore» steder som Harstad og Fauske har omtrent samme folketall som før, mens i Bodø og Tromsø har det økt mye (uten at de har 420 kV linjer!). Enda mer har folketallet økt i de største byene i Sør-Norge. Det har for øvrig gått ned i småkommunene i Nordland og Vestland også, selv om de fylkene har kjempestort kraftoverskudd.
Folketallsutvikling i utvalgte kommuner
Småkommunene har både netto-fraflytting og negative fødselstall (dvs. det fødes færre enn det dør). Mens det er omvendt i de nevnte byene: de har både netto-tilflytting og positive fødselstall. Utviklinga i Finnmark har likevel ikke vært så ille. Fra 1.1.2010 til 1.1.2018 økte folketallet fra 72.856 til 76.157, men deretter har det gått ned, særlig de siste par årene.
Alt dette har vi fra søk i SSBs databaser. Det er selvsagt superenkel «forskning», men viser i hvert fall at Sivertsen Næss uttalelser og løsninger er for lettvinte og preget av synsing.
Kraftoverskudd i Øst-Finnmark
Øst-Finnmark har vanligvis stort kraftoverskudd: Årlig produksjon rundt 1350 GWh, og forbruk rundt 700 GWh. Problemet er at mye av kraftproduksjonen består av ustabil vindkraft og elvekraft som dermed ikke alltid klarer å ta toppene. F.eks. en kald og stille vinterdag når vindturbinene står i ro og Pasvikelva har lite vann, klarer ikke alltid kraftverkene i øst å levere nok effekt. Kraft må tilføres utenfra, men med dagens mangelfulle nettanlegg, kan det kun leveres nok til dagens forbruk. Ikke rom for økning som oppfyller Statnetts krav til sikkerhet.
Legg for øvrig merke til at nye vindkraft i øst løser ikke situasjonen. (Kilder: NVE, SSB og Statnett).
La NVE bruke den tida de trenger!
Det burde være unødvendig å minne om hvorfor konsesjonsbehandling av store kraftlinjer tar tid. Det er en komplisert og omfattende prosess og skal sikre at alle som blir berørt får tilstrekkelig mulighet til å bli involvert og hørt. Mener Sivertsen Næss vi skal ta lett på de demokratiske prosessene?
Statnett kan også takke seg selv for at det har gått ekstra tid. NVE har bedt om tilleggsutredninger pga. mangelfull konsesjonssøknad. Blant annet spør de om det virkelig er nødvendig med 420 kV linje og bedt Statnett utrede 132 kV alternativet.
De er også skeptiske til 420 kV linje gjennom Stabbursdalen nasjonalpark.
Statnett har brukt lang tid på å svare, og tydeligvis ikke godt nok, for NVE har bedt om ytterligere utredninger.
Kanskje Sivertsen Næss bør la NVE gjøre jobben sin slik at vi er sikret ei best mulig løsning med minst mulig ulemper?
Hvis det virkelig haster å sikre strømforsyninga til Øst-Finnmark, bør hun heller jobbe for den mye enklere og raskere løsninga med 132 kV linje Lakselv – Adamselv istedenfor ei 420 kV linje som er 210 km lang og mest til nytte for vindkraftbransjen.