Jeg velger å svare Espen Isaksen og MON i full offentlighet, fordi jeg sterkt misliker den kulturen hvor diskusjonen foregår i lukkede rom og bak ryggen på folk.
Espen Isaksen og Mosjøen og Omegn Næringsselskap KF har svart meg på innlegget «Tre ting Vefsn bør lære av Rana». Men ikke offentlig. I en e-post merket «kun for deg» forsvarer Isaksen sin strategi og egen innsats.
Jeg vil på vegne av meg selv og Vefsn Venstre kunngjøre at ingen meldinger fra maktpersoner regnes som unntatt fra offentligheten bare for de er merket «kun for deg». Jeg har ikke bedt om noen e-post fra Isaksen og den inneholdt ingen sensitiv informasjon.
Det var en ren forsvarstale fra det nærmeste vi kommer en næringssjef i kommunen:
«Dersom vi hadde gjort det som du skriver i leserinnlegget ville hovedsykehuset blitt vedtatt på Mo i en tosykehusmodell med det mindre sykehuset i SSJ. Det er helt sikkert. Ett sykehus var helt sjanseløst da det ikke var politisk vilje i noen partier bortsett fra Frp til å gjøre et vedtak på Helgeland med ett sykehus. Med et vedtak med hovedsykehus på Mo ville vedtaket blitt realisert ganske så kjapt og Mosjøen ville vært nedlagt allerede. Nå fikk vi flyttet tyngden av spesialisthelsetjenester på Helgeland til sørsiden av fjellet, ingen funksjoner er flyttet fra Mosjøen og vedtaket er langt fra realisert, og stor usikkerhet om det i det hele tatt blir realisert. Bare et tankekors og kan godt hende strategien som ble valgt var svært god. Det vil tiden vise.»
Jeg reagerer på Isaksens skråsikkerhet. Det er ingen som har absolutt kunnskap, heller ikke daglig leder for MON. Jeg tror heller ikke på Isaksens beskrivelse av situasjonen eller det de har oppnådd. Jeg mener vi har fått en «heldig» utsettelse. Jeg skriver heldig i hermetegn, for det er ikke noe heldig i at Helse Nord mangler penger til å investere i sykehus på Helgeland. Og det slett ikke Espen Isaksens eller MONs fortjeneste at det «ingen funksjoner er flyttet fra Mosjøen.» Vedtaket om å flytte sykehuset fra Mosjøen står der ennå og gode fagfolk har begynt å søke andre jobber og flytte fra Vefsn.
Jeg forstår at Isaksen reagerte på min setning om strategien: «I ettertid er det lett å se at man ikke bør møte opp i en tautrekkings-konkurranse ved å møte de andre på midten.» Det var et billig poeng fra min side, men det sier noe om følelsen vi sitter igjen med etter å ha mistet alt. Det er kjempelett å være etterpåklok. Og jeg har full respekt for at Espen & Co måtte velge den strategien de mente var best på det tidspunktet.
Det jeg savner er den kampviljen vi ser i Rana. Miljøene nord for oss er villig til å framstå som en trassig treåring eller tenåring i opposisjon til foreldrene, samtidig som de jobber hardt, smart og voksent mot næringsliv og politikere. Satsingen i Vefsn framstår som ensidig og tannløs i forhold.
Jeg håpet også virkelig at Espen, MON og Vefsn ville lykkes med sin strategi, selv om jeg var skeptisk. Min kritikk går heller ikke på valgt strategi, men måten det ble gjort på. Vi kunne samarbeidet om et sykehus på «aksen» samtidig som vi kjempet for vårt eget. Vi skulle ropt høyt om at vi trenger sykehuset nært Mosjøen, vi skulle ha lansert Mosjøen som lokasjon og vi skulle ropt oss hes om at vi ikke tåler å miste 300 arbeidsplasser.
Situasjonen nå er kanskje den verste vi kunne havnet i. I verste fall vil utsettelsen bare føre til en langsom tapping av arbeidsplasser og ansatte, så langsom at vi nesten ikke merker det og derfor ikke roper høyt om hva det betyr for Vefsn-samfunnets framtid. Vi har ikke råd til å miste 300 arbeidsplasser, selv om det skjer over lang tid. Men hvem skal høre oss nå? Hvem skal ta jobben med å rope høyt at dette går ikke?
Det er på tide med en endring i ledelsen i Vefsn. Et kommunestyre, et formannskap og et MON-styre som stiller krav til ambisjoner, kampvilje og åpenhet. Venstre er klar til å ta jobben sammen med Høyre.
Dette er også publisert som leserbrev i Helgelendingen