Etter at forrige regjerings forslag til rusreform ble nedstemt i Stortinget, 3. juni 2021, har det ikke skjedd noen utvikling til det bedre, tvert om.
Mens ordkrigen raser, og udokumenterte påstander slenges ut fra skyttergravene, blir flere ungdommer rusavhengige og overdosedødsfallene fortsetter.
Vi i Venstre er ikke rusromantikere som Senterungdommen kaller oss. Nei, men vi er foreldre, besteforeldre, familie og pårørende og VI BRYR OSS. Derfor jobber vi videre for å få etablert en human ruspolitikk, fra straff til hjelp.
Arbeiderpartiet gikk til valg i 2021 på å innføre en «sosialdemokratisk rusreform hvor det fortsatt skal være forbud mot bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, men hvor rusavhengige skal møtes med helsehjelp, ikke med straff.
Regjeringen skulle legge fram en stortingsmelding i år om en «forebyggings- og behandlingsreform», men den er nå forsinket og vil ikke bli lagt frem før i 2024.
Etter behandlingen av rusreformen i Stortinget, la Arbeiderpartiet fram et representantforslag som endte i et nytt lovvedtak gjort gjeldende fra 2022. I korthet går loven ut på følgende:
«Kommunen skal ha en rådgivende enhet for russaker. Denne enheten skal ha ansvaret for å møte personer når oppmøte for enheten er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon, inkludert gjennomføre ruskontroll etter straffeloven § 37 første ledd bokstav d dersom det er satt som vilkår»
I Statsbudsjettet for 2022 ble det bevilget 100 millioner kroner, og kommunene ble pålagt av Helsedirektoratet, å opprette en slik stilling innen 1. juli samme år Skien fikk 1,3 millioner til dette formålet.
Men, 9. april 2021, altså 2 måneder før avstemmingen i Stortinget, fant riksadvokaten det nødvendig å be sine statsadvokater om å føre legalitetskontroll med tvangsmiddelbruk i narkotikasaker. Første setning i dette brevet lyder:
På bakgrunn av den senere tids diskusjoner knyttet til regjeringens forslag til rusreform, finner riksadvokaten grunn til å understreke den rettslige skranke som ligger i at all etterforsking – også ransaking i saker om bruk av narkotika – må forfølge et relevant etterforskingsformål, målt mot hva den konkrete mistanken i saken gjelder.
Foranledningen var at det ble reist tvil om politiets rolleforståelse i forhold til den private organisasjonen Norsk Narkotikapolitforening (NNPF). Regjeringen nedsatte et ekspertutvalg til å granske dette, og deres enstemmige og knusende rapport ble lagt fram i januar i år. Etter utvalgets anbefaling har den private foreningen nå skiftet navn til Norsk narkotikaforebyggende forening (NNF). Når politiet nå uttaler seg, kan vi altså være trygge på at det ikke er en privat interesseorganisasjon som står bak.
Motstandere av en rusreform sier at politiet har mistet noen verktøy, men riksadvokaten har bare presisert at gjeldene praksis ikke var forenelig med «den rettslige skranke som ligger i all etterforskning».
Den konkrete situasjonen i dag er derfor at politiet ikke lengre avdekkker så mange narkotikasaker og at den rådgivende enheten som kommunene ble bedt om å opprette, ikke har noe å gjøre.
Det er urovekkende at et hjelpeapparat ikke fungerer etter hensikten og Skien Venstre har derfor programfestet at helsesykepleiere, miljøarbeidere og psykologer også må kunne henvise til videre hjelp i de rådgivende enhetene uten at det er knyttet til påtaleunnlatelse.
Kommunen har ansvar for narkotikasaker, på lik linje med andre helsesaker, og vi vil oppfordre ordfører Hedda Foss Five til å ta tak i situasjonen i stedet for å vente på et møte med justisministeren.
Ole Røed, leder og 3. kandidat Skien Venstre.