Venstre-mennesket og planmaktene

Hulda Tronstad representerer Bærum Venstre i Planutvalget., Collage Bærum Venstre

Jeg er nyvalgt medlem i planutvalget i Bærum. Det gir meg makt, men jeg lover å lytte.

Planutvalget er lokaldemokratiets ekstremsport. Der de folkevalgte tynes til sitt ytterste gjennom uendelig sakskart med 16 etasjers dokumentbunker. Det mest fascinerende er at uansett hva som vedtas blir noen skuffet. Hver gang. Er vi bare en gjeng selvplagere som sier ja et slik utvalg?

Hulda Tronstad, Venstre
medlem av planutvalget i Bærum

For Venstre er planutvalget viktig. Utvalget forvalter Bærums arealer til beste for alle som bor her nå og i framtida. Venstre ledet utvalget i forrige periode og fikk en radikal revisjon av arealplanen, med strammere bestemmelser i småhusområdene og tilbakeføring av store utbyggingsarealer til natur og landbruk.

Arbeidet er langt fra over. Venstre har gått til valg på å ta vare på natur og kultur, og for å legge til rette for at vi gjør riktige klimavalg. Vi har lovet gode kollektivløsninger og bedre sykkelveier. Det skal synes at Venstre oppnådde nesten 12 prosent i Bærum ved valget.

Samtidig skal vi balansere vedtatte planer og opp mot enkelte enkeltsaker der fornuft og godt skjønn kan gi andre svar.

Slutt med det!

Det er bred enighet om rammene for planpolitikk. Likevel utfordres disse ofte av arkitekter, advokater og tiltakshavere. Mitt råd er: Slutt med det, la oss heller spille på lag for de gode løsningene. Det kan da ikke være SÅ vanskelig å følge de vedtatte planene?

I noen saker vil det være ubehagelig å si nei, særlig når vi kjenner dem som blir berørt. Noen roper inhabilitet bare man har vært i korpsstyret sammen. Men kjennskap gjør deg ikke inhabil, men setter bare krav til integritet. Og det kreves rak rygg i planutvalget!

Så hvordan er det å gå inn i den første perioden i planutvalget og vite at det innleder fire år med et møte- og dokumentmaraton?

Første befaring var preget av klager på avslåtte tiltak ved eneboliger som ikke fikk medhold, og en reguleringsplan med boliger på et kollektivknutepunkt. Det eneste som manglet var den obligatoriske bryggesaken på Snarøya. Det skal ikke mye fantasi til at det blir en beskrivelse som blir dekkende i de neste fire årene.

«Alle» vet at de første møtene i et nytt planutvalg kan sette tonen for de neste fire årene. Venstre skal holde stø kurs. Vi skal åpne bekker og verne småhusområdene, hundremeterskogene og ta vare på rødlisteartene. OG vi skal bygge på kollektivknutepunkt!

For de som kjenner meg, vil det ikke komme som noen overraskelse at jeg vil etterlyse sykkelløsningen i hver sak det er relevant. For det være enkelt å velge sykkelen som transportform. Og det krever planlegging!

Vi skal sette innbyggerne foran utbyggerne, samtidig som vi setter pris på de gode utbyggerne som ser det som sin oppgave i å skape gode bomiljøer som tilfører noe mer enn et hjem til folk. Vi skal skape liv mellom husene, naboskap, vennskap, felleskap. Vi skal rett og slett gjøre vårt for å skape det framtidige Bærums-samfunnet. Er det rart jeg går til oppgaven med en skrekkblandet fryd?

Innlegget sto på trykk i Budstikka, 10. november 2023