Bakgrunn
Vindkraftkonflikter har igjen etablert seg i Aremark. Tiltakshavere har henvendt seg til kommunen og startet planer for utbygging i to store naturområder. Selskapet Eidsiva Hafslund Vind har meldt at de arbeider med et vindkraftprosjekt på Blankefjell/Ankerfjella, og selskapet Zephyr AS har sendt planinitiativ til Aremark kommune den 24.01.23. om planer for landskapet Kollerødfjellet-Bikjula øst i Aremark inn til riksgrensa.
Det er tidligere (2010-15) forsøkt etablert vindkraftanlegg i Fjella-landskapene. Det dreide seg da om Kjølen Vindpark (Havgul CE) som fikk nei til konsesjon fra NVE i 2013 for anlegg i Vestfjella (Aremark kommune) i Fjella-landskapene, konsesjonsavslaget stadfestet av OED i 2015 etter klagebehandlingen.
Saksbeskrivelse
Vindkraftanlegg i Ankerfjella berører «Fjella-landskapene» som strekker seg gjennom østre Østfold fra Rødenes i nord til Kornsjø i sør. Området ligger mellom Fuglen og Lundsneset naturreservat og sør for fylkesvei 106, og arealet er størstedelen av Ankerfjella som ligger i Aremark kommune. Det er fremlagt planer for å bygge vindkraftanlegg med 39 turbiner på 220 meters høyde og brede tilførselsveier. Ankerfjella er et svært verdifullt naturområde med sammenhengende skog ispedd mange myrer og vann som vi må bevare for ettertiden. BirdLife Norge (tidligere Norsk Ornitologisk Forening) har definert Ankerfjella som et IBA (Important Bird and Biodiversity Area) område.
Kollerødfjellet-Bikjula ligger øst i Aremark inn til riksgrensa. Her planlegges et anlegg med 12 stk 252m-turbiner (Høyåsmasta ved Halden er 233 m høy). Dette er et høydedrag kledd med barskog mellom vassdragene Haldenvassdraget og Stora/Store Le. Landskapet har barskog med store natur- og opplevelsesverdier, mangfoldig flora og fauna og landskapsinntrykk. Det er gjort funn og observasjoner av sårbare, trua og sjeldne arter, særlig i gammelskogsområdene. Det gjelder alle undersøkte artsgrupper. Landskapet brukes av rovvilt, se analyse (Miljødirektoratet) i Nasjonal ramme for vindkraft. Gaupe ferdes jevnlig gjennom høydedraget langs riksgrensa. Det har så langt ikke vært utsatt for tunge inngrep, og støy er fraværende. Landskapet har stort naturmangfold, store landskaps- og opplevelsesverdier, og det har ett av landets største og tetteste forekomster av rødlista arter.
Argumentasjon
De foreslåtte områder egner seg ikke til vindkraftutbygging. NVE og OED begrunnet avslaget til Kjølen Vindpark av hensyn til landskapsverdier, naturmangfold og friluftsverdier i Vestfjella og Fjella-landskapene. De mente at det ikke skal lokaliseres vindkraftanlegg i Fjella-landskapene, nærmere navngitt som Rødenesfjella, Trømborgfjella, Rakkestadfjella, Vestfjella og Ankerfjella. Regional plan «Vindkraft Østfold» sier også at det ikke skal etableres vindkraftanlegg i Fjellalandskapene. Nasjonal ramme for vindkraft på land (2019) foreslår heller ikke vindkraft inne i Fjellalandskapene.
Vindkraftanlegg ødelegger landskapsverdier. Inntrykkene i anlegget og fra avstand ødelegger opplevelsen av landskapet. Vindkraftanlegg erstatter natur og skog med industrimark og landskapet fragmenteres. Det medfører tap av naturverdier, tap av levesteder for flora og fauna. Landskapsfragmenteringen forandrer områdets lysforhold og lokalklima negativt.
Vindkraftanleggenes turbiner er en betydelig hinderfare. Turbinenes rotorblad vil drepe fugl, både trekkende og lokal fugl. Planområdene ligger i trekkoridor som ofte er lokalisert til høyereliggende landskap mellom vassdrag (vassdragsløpet har ofte tåke og unngås). Særlig utsatte fuglearter som ørn, falk, våker, lom, skogshøns m.fl. har tilhold i og/eller overflyr jevnlig området, flere av disse artene hekker i landskapet. Omfanget av rotorbladtap er uvisst fordi ingen nøyaktig kartlegging av tap fins. Insekter, både lokale og gjennomflygende, vil også drepes av rotorblad, de tiltrekkes av varmestråling fra generatorhuset. Omfanget er uvisst, men kan være stort. Støy fra turbinene forstyrrer fuglers og insekters varsel-, kontakt- og spillyder. Nedbygde arealer vil være sprednings- og ferdselsbarrierer for flere arter. Størst og totalt vil naturverditapet være i/på nedbygde arealer, stort også i anleggsnære arealer.
NRK har i den siste tiden dokumentert omfanget og farten på nedbygging av natur i Norge. Det er gjennomført 44000 inngrep i norsk natur, det tapes 79 kvadratmeter natur i minuttet, og selv i de spesielt verdifulle områdene, som myrer og villreinområder, forsvinner minst to fotballbaner med natur om dagen. Det ser ut som naturen taper i kampen for næringsliv og det grønne skiftet. Norge har signert naturavtalen, og regjeringen skal i løpet av året fortelle hvordan den skal følges opp. Det er viktig at vi stopper opp og får større oversikt over de helhetlige og lokale skadene som nedbygging av naturen fører til.
Konklusjon og forslag til vedtak
Halden Venstre vil arbeide mot vindkraftutbygging i de nevnte områder.
Uttalelsen er vedtatt på årsmøtet til Halden Venstre, 5. februar 2024.