Handlingsregelen som norske finansministre forholder seg til kan snart feire 25-årsjubileum. Den ble innført i 2001, da Jens Stoltenberg var statsminister første gang. Det er egentlig en regel for hvor mye penger som kan tas ut av «Oljefondet», til bruk over statsbudsjettet.
Uttaksregelen går ut på at statsbudsjettet kan ha et underskudd i størrelsesorden tre prosent av kapitalen i SPU ved inngangen til budsjettåret når inntektene fra oljevirksomheten blir holdt utenfor. Tre prosent er forventet realavkastning på SPU. Handlingsregelen var på 4 prosent frem til februar 2017, da den ble redusert til 3 prosent. (Fra Wikipedia).
Venstre foreslo handlingsregel for Eidsvoll
I desember 2018 la Venstre frem sitt alternative forslag til budsjett for Eidsvoll for 2019, og handlingsplan for de neste fire årene. Budsjettforslaget inneholdt et forslag om å innføre en handlingsregel for Eidsvoll. I Venstres forslag stod det:
«Venstre mener at det bør utarbeides en grov oversikt over sannsynlig behov for investeringer som rekker lenger frem enn dagens handlingsplan på fire år. I tillegg bør det vedtas et mål for hvor stor gjeld kommunen bør kunne tåle i prosent av årlig inntekt, og hvor stor andel av den årlige inntekt som kan anvendes til betjening av renter og avdrag. Ullensaker har en slik ”handlingsregel”.»
Forslaget til budsjett og handlingsplan var det siste Knut Bakkehaug la frem i de 12 årene mellom 2007 og 2019 som Venstre var representert i kommunestyret. Som kjent falt Venstre ut ved valget i 2019, og kom først tilbake i kommunestyret ved valget i 2023. Det var derfor ingen mulighet for å følge opp forslaget om en handlingsregel. Den ble første innført i Eidsvoll da det kom instruks fra Stortinget.
Bestemmelse om handlingsregel for kommunene kom i 2021
Det fantes altså ingen regel for kommunene, men den ble innført i lovverket i juni 2018, og trådete i kraft fra 1.november 2019. I den nye kommuneloven står det i § 14-2 l:
“Kommunestyret og fylkestinget skal selv vedta
- Økonomiplanen og årsbudsjettet
- Årsregnskapet og årsberetningene
- Finansielle måltall for utviklingen av kommunens eller fylkeskommunens økonomi
- Regler for økonomiforvaltningen (økonomireglement)
- Regler for finans- og gjeldsforvaltningen (finansreglement)”
I proposisjon 46 om ny kommunelov fremkommer at “Bokstav c er ny. Bestemmelsen innebærer en plikt for kommunestyret og fylkestinget til å fastsette finansielle måltall som hjelpemiddel i den langsiktige styringen av kommunens eller fylkeskommunens økonomi. Med finansielle måltall siktes det til politiske målsettinger for kommunens eller fylkeskommunens økonomiske utvikling. Bestemmelsen må ses i sammenheng med kommunestyrets og fylkestingets ansvar for en langsiktig økonomiforvaltning, jf. § 14-1 første ledd.”
Eidsvoll fulgte opp det nye pålegget med å ta det inn i kommunens økonomireglement, i 2021.
Økonomisk handlingsregel for Eidsvoll vedtatt i 2021
Kommunens økonomireglement revideres en gang pr kommunestyreperiode. På grunn av endringen i kommuneloven måtte kommunen utarbeide en økonomisk handlingsregel. Reglementet fra 2017 ble først behandlet av formannskapet 6. april 2021, men sendt tilbake til administrasjonen. Høyres Christoffer Nyborg fikk vedtatt et forslag om at “¨”Formannskapet ber om en utredning med bakgrunn for og konsekvenser av endringene i måltallene i kapittel 2. Det bes om en synliggjøring av risiko, likviditet og potensielle inntekter/utgifter med nåværende og foreslåtte mål.”
Saken ble behandlet på nytt i formannskapet den 15. juni 2021. I sakspapirene står det at “Kommunen har over tid hatt bedre innskuddsbetingelser enn innlånsbetingelser. Innskuddsrentene er for tiden ca. 0,35 prosent høyere enn innlånsrentene. Kommunen vil dermed redusere netto renteutgifter ved å beholde/øke disposisjonsfond istedenfor å nedbetale lånegjeld. Et større disposisjonsfond vil i tillegg være viktig bufferkapital til å møte uforutsette hendelser og en bedret likviditet styrker evnen til å håndtere refinansieringsrisiko.”
Formannskapet vedtok forslaget fra administrasjonen, og så gikk saken videre til kommunestyret, som vedtok gjeldende økonomireglement den 22. juni 2021.
Høyre foreslår å svekke Eidsvolls handlingsregel
Nå har Høyre og resten av flertallspartiene å endre en del av økonomireglementet: “Handlingsregel for størrelse på disposisjonsfond endres til 10% av brutto driftsinntekter. Overskytende går til nedbetaling av lån etter 2025.”
Venstre mener at dette ikke er lurt. Flertallspartiene foreslår å endre en liten del av en helhet (økonomireglementet) uten å først å ha fått en faglig vurdering gjennom den økonomiske kompetansen i kommunen. I tillegg forskutterer de en delvis revisjon av økonomireglementet før den prosessen som må komme om revisjon i kommunestyreperioden.
Som et eksempel på hvor inkonsekvent flertallspartiene er med denne endringen uten faglig utredning, kan nevnes at delplaner som Klima- og miljøplanen og Beitebruksplanen er blitt grundig utredet av administrasjonen, men disse planene har flertallet valgt å stanse med henvisning til at man må vente på revideringen av Kommuneplanen.
Det er tydeligvis andre argumenter som skal brukes når man velger å endre en del av økonomireglementet uten å vente på utredning om konsekvensene av innholdet i forslaget flertallet vedtok.
Kommune vil tape økonomisk om forslaget gjennomføres
Avkastningen på kommunens fond er fortsatt høyere enn renten på de lånene kommunen har. Kommunen vil med andre ord tape økonomisk på å benytte kommunens fond til å betale ned gjeld. (Dette fremkommer også av saksfremlegget til administrasjonen ved revisjonen i 2021, se sitert tekst lenger opp)
Nyborg tar feil om eiendomsskatten
Det er ideologisk helt greit å mene at kommunen ikke kan ta for mye penger av innbyggerne og plassere pengene i fond. Venstre er i utgangspunktet enig i denne argumentasjonen.
Christoffer Nyborg hevdet i sitt innlegg i kommunestyret at innbyggerne i Eidsvoll har betalt eiendomsskatt i 6 år med til sammen 180 millioner kroner i en periode hvor kommunen har gått med overskudd. Påstanden inneholder to faktiske feil: Eiendomsskatten ble innført fra og med 2020. Eidsvolls innbyggere har betalt eiendomsskatt i 4 år og ikke 6. Og kommunen har videre gått med overskudd 2 av disse 4 årene.
Fornuftig med handlingsregel med bred støtte
Uavhengig av skiftende flertall i kommunestyret er det viktig å ha en handlingsregel som står seg over tid, og som har støtte av et bredt politisk flertall. Økonomisk langtidsplanlegging er viktig, både for kommuner og private husholdninger.
Det er fornuftig å tenke tiår fremover når det gjelder investeringer i helse, eldreomsorg, skoler og barnehager. Det er god økonomi å vedlikeholde kommunal eiendom. Handlingsregelen skal sikre langtidsplanlegging. Skal man endre handlingsregelen kan man i hvert fall ikke legge gale premisser til grunn for endringene. Innlegget til Høyres Christoffer Nyborg viser at det er dét flertallet gjør. Og da er det forståelig at man ikke vil vente på en faglig gjennomgang av premissene for endringen.