Av Erling Kvernevik (V) – medlem av Utvalg for plan og bygg
Som nytt medlem av utvalg for plan og bygg i Tønsberg kommune har jeg fra første møte erfart de
vanskelige valgene vi som politikere står overfor i bruken av kommunens arealer. Plan og
bygningsloven er vår viktigste lov, og den sier at det er ni hovedhensyn vi skal ta hensyn til når vi
vurderer utbyggingsplaner. Vi skal ta hensyn til natur, kultur, trygghet, helse, klima, velferd,
verdiskapning og boligbygging. Alle disse hensyna er likestilte, noe som gjør at vurderinger mellom de
ulike hensyna ikke er enkelt. Vurderingene og beslutningene må bygge på et godt
kunnskapsgrunnlag, men vil også bygge på underliggende verdier, politikk og politikeres beste
skjønn. Målet er en bærekraftig utvikling, men i utbyggingssaker blir ofte det et for overordnet mål å
forholde seg til. Til å vurdere de ulike utbyggingsplanene har vi også føringer fra regjeringen, og
Statsforvalteren skal passe på at kommunene holder seg til lover og retningslinjer fra staten. Hvis
kommunen ikke følger disse kan Statsforvalteren fremme innsigelse mot planer som kommuner
vedtar. Blir ikke kommunen og Statsforvalteren enige går saken til departementet som har det siste
og avgjørende ordet.
Plan og bygningsloven er også en demokratilov. Planer skal legges ut til offentlig ettersyn og høring,
og alle har rett til å si sin mening om disse planene. Det er ofte de som berøres av slike planer som
uttaler seg i slike saker. I noen saker er det ganske få innspill, mens i andre er det mange. Politikere
er som regel lydhøre til disse innspillene, og de er viktige i de beslutninger politkere skal fatte. Derfor
er det viktig at folk i Tønsberg engasjerer seg i utbyggingsplaner.
I arealpolitikken møter vi ofte en konflikt mellom utvikling av næring og bevaring av natur. I utvalg
for plan og bygg har vi nylig hatt to saker der disse hensyna må vurderes opp mot hverandre. Både i
utbyggingen av Ødeparken næringsområde/Gulliåsen næringspark (700 daa) og Holmestrand
næringspark/Bentsrud syd (360 daa) møter politikerne konflikten mellom næring og natur. I slike
saker er det ikke enkelt å vurdere hvilket hensyn som skal vektlegges mest. Da hadde det vært
enklere om lokale politikere hadde fått klarere retningslinjer fra regjeringen å forholde seg til. Men
der krangles det mellom klima- og miljøministeren fra Ap som vil bevare mer natur, og
landbruksministeren fra Sp som gjerne bygger ned norsk natur. Og det er ikke alltid at lokalpartiene
følger sin egen minister eller regjeringens føringer i slike saker.
Og det er heller ikke slik at natur skal trumfe alle andre hensyn i arealpolitikken, og vi trenger å bygge
boliger, sykehus og næringsbygg. Men vi trenger kanskje ikke å legge dette i verdifulle naturområder.
Posisjonspartiene i Tønsberg har vi vår politiske plattform sagt at vi skal satse på bevaring,
restaurering og reetablering av natur. Derfor trenger Tønsberg kommune et arealregnskap med en
oversikt over tilgjengelige arealer i kommunen. Det vil gi innsikt i hvor mye areal som er tilgjengelig
for ulike formål, for eksempel boligbygging, næringsutvikling eller naturvern. Her har
Fylkeskommunen laget et godt utgangspunkt som kommuen kan bygge videre på.
Kommunen trenger også en planvask som gir muligheten til å oppdatere og kvalitetssikre
informasjonen i kommuneplanen. Det finnes mange eldre planer i Tønsberg kommune, og ved en
planvask kan man identifisere feil, mangler eller utdatert informasjon. Dette gir mulighet til å rette
opp eventuelle feil og forbedre planen. Målet må være at innen arealplan skal være eldre enn 10-12
år. Så trenger vi også tydeligere føringer fra regjeringen, ikke krangling mellom regjeringsmedlemmer
om hva som er viktigst. Og en Statsforvalter som tør å ta kampen når planene strider mot lover og
retningslinjer som gjelder for alle.
NRK og «Oppsynsmannen» har vist at nedbygging av natur er en stor utfordring. Venstre er opptatt
av å bevare miljøet og naturen rundt oss. Derfor arbeider vi aktivt for å beskytte verdifulle
naturområder og redusere naturtap i Tønsberg kommune og ellers i landet.