Like menneskelig er det å lindre lidelse, og kjempe mot urett og urettferdighet. Alle partier vil kjempe mot mobbing og ekskludering. Men kanskje ikke all mobbing og ekskludering anses like viktig å kjempe mot?
John Granly (KrF) uttaler til EUB: «Pridesaken er en kampsak for enkeltpersoner, men er det en kampsak for det norske samfunnet?» Når «jævla homo» er det mest brukte skjellsordet i norske skolegårder er det vel ikke en sak for enkeltpersoner å kjempe mot mobbing og ekskludering av elever som utsettes for dette?
Regnbueflagget er et symbol som for mange betyr anerkjennelse, aksept av retten til å elske den man vil, og inkludering. «Skolegården skal ikke være en kamparena,» uttaler Granly i EUBs artikkel om saken. Skolen har et stort samfunnsoppdrag, som er viktigere enn noensinne. Å lære barn og ungdom om demokrati, om likeverd, om menneskeverd, om toleranse og inkludering. Om samfunnets mangfold og variasjoner.
Det er grunn til å minne om et par herskerteknikker, som f.eks usynliggjøring, som foregår når individer blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt». Eller påføring av skyld og skam. Som skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking. Skeiv ungdom kan oppleve å bli usynliggjort. Og påført skyld og skam for sin legning (eller usikkerheten om egen legning og identitet). Dette bør ikke vi som samfunn bidra til. Og slett ikke Eidsvoll, som det norske demokratiets vugge.
Venstre er glade for det positive svaret ordfører Nina Kristengård gav på spørsmålet fra Knut Bakkehaug. Og ikke minst for det tydelige signalet hun gir om regnbueflagget, i EUBs artikkel. I svaret til Bakkehaug minnet ordføreren om det enstemige vedtaket kommunestyret i Eidsvoll gjorde i 2018, om å jobbe aktivt mot diskriminering av LHBT+-personer. Venstre går ut fra at KrF og John Granly stiller seg bak vedtaket.
For øvrig: EUB, som skal dekke lokalpolitikken overser totalt i sitt oppslag om Pride-feiring og flagging at det var Venstres Knut Bakkehaug som i kommunestyret 29.april tok initiativ til å se på felles regler for Pride-markering i kommunen, efter mønster av Nordre Follo kommune. Det oppleves i beste fall som unøyaktig og slurvete journalistikk, i verste fall som bevisst fortielse av Venstres initiativ i denne saken. Jeg vet ikke hva som er verst. Men EUBs lesere og Eidsvolls innbyggere får ikke et korrekt inntrykk av saken, dersom EUB er eneste kilde. Venstre har omtalt saken to ganger på sin nettside (og FB-side); da spørsmålet ble sendt inn (i mars), og da ordføreren hadde gitt sitt svar.
Per Aage Pleym Christensen