Innlegget til Thomas Skauen, “Toleranse må også romme uenighet” i EUB 12.mai, er egentlig veldig fint i sin støtte til skeive, der han avslutter med at regnbueflagget godt kan heises på alle skoler i kommunen. Det er bare en hake ved innholdet.
Vi som har kommentert artikkelen i EUB om KrFs landsmøtevedtak om nei til å heise regnbueflagget på skoler går ikke til personangrep på KrFs kommunestyrerepresentant John Granly. Det er et bomskudd, og er det enkleste retoriske knepet for å flytte en debatt; å hevde at det handler om personangrep – og ikke sak.
Du tar rett og slett feil, Skauen. KrF har gjort et landsmøtevedtak som handler om at skoler ikke bør heise regnbueflagget for å markere lokale Pride-arrangementer (som det i skrivende stund skal være 55 av over hele landet i løpet av året). EUB har i sin artikkel gjort som flere lokalaviser; laget en lokal vri. Man har rett og slett spurt KrFs lokale folkevalgte om han støtter dette vedtaket eller ikke.
Granly kunne sagt at han ikke støttet vedtaket, og synes det er fint at skolenes holdningsarbeid mot mobbing også inkluderer mobbing av skeive. Han kunne henvist til at ordføreren har bedt ledergruppen i kommunen lage en felles plattform for markering av Pride i Eidsvoll, som et svar på spørsmålet fra Venstres Knut Bakkehaug om dette (som EUB helt fortiet i sin artikkel). Han kunne ikke minst henvist til det enstemmige vedtaket fra 2018 som ordfører Nina Kristengård viste til i sitt svar på spørsmålet fra Bakkehaug i kommunestyret 29.april.
Hvis Skauen leser hva John Granly sier om heising av regnbueflagget på barneskoler i EUBs artikkel, og hva jeg har skrevet i mitt innlegg i EUB, så er det altså en kritikk av standpunktet Granly inntar. Han uttaler at skolegården ikke skal være en kamparena, han er usikker på om å heise regnbueflagget er noe vi skal gjøre på barneskoler, eller om det er den rette måten å støtte Pride på. Han hevder også at Pridesaken er en kampsak for enkeltpersoner. Disse uttalelsene har jeg kritisert, og argumentert mot.
EUB kunne også tatt frem vedtaket fra 2018 som ordføreren henviste til i sitt svar til Bakkehaug, der kommunestyret enstemmig vedtok å jobbe aktivt mot diskriminering av LHBT+-personer. EUB kunne spurt Granly om han fortsatt støtter vedtaket, og hva han mener er den beste måten å følge opp vedtaket på.
Skauen har en del formuleringer i sitt innlegg som det er fristende å kommentere. Men jeg skal nøye meg med denne: «Samtidig mener jeg det er fullt mulig å støtte Pride som markering for likeverd og retten til å elske den man vil – uten å være enig i alt Pride som bevegelse står for.»
Det er fristende å spørre Thomas Skauen hva «Pride-bevegelsen» er for noe? Hvis alle Pride-markeringene som foregår over hele landet kan betegnes som en bevegelse, så er det et uttrykk for at holdningene til skeive og bevisstheten om diskrimineringen skeive har vært utsatt for har beveget seg veldig mye siden Fremskrittspartiets Ungdom på sitt landsmøte i 1990 som første organisasjon på høyresiden vedtok sitt ja til Partnerskapsloven, og FpUs leder Jan Erik Fåne var medforslagsstiller på Partnerskapsloven.
Skauen omtaler «aktører som er raske med å kreve eierskap til Pride», uten å nevne noen konkret. Venstre i Eidsvoll har brukt regnbueflagget på stand i alle valgkamper gjennom mer enn 10 år. Vi har ikke på noen måte krevet eierskap til Pride. I 2024 ønsket flere partier å gå sammen om å arrangere Pride i Eidsvoll. Ullensaker har gjort det siden 2019. Det viste seg at en lokal organisasjon allerede var dannet i Eidsvoll med dette formålet. Partiene tilbød da sin støtte og bistand i arbeidet med å arrangere Pride. Det var bred oppslutning blant partiene, noe som viser at arbeidet for inkludering, toleranse og mangfold har stor politisk oppslutning. Det er også en fin og konkret måte å følge opp vedtaket fra kommunestyret i 2018, om å jobbe mot diskriminering av skeive.
Symboler er viktige, enten det handler om flagg eller om religiøse symboler. Symboler kan gjøre det usynlige synlig, og vise tilhørighet og samhold. For den som føler seg usynlig, ekskludert, fremmedgjort og alene er bruken av regnbueflagget et tydelig signal om det motsatte. At storsamfunnet bruker regnbueflagget er et uttrykk for ikke bare toleranse og inkludering, men ikke minst solidaritet. Barn og ungdom trenger å vite at de er sett og inkludert. Også som skeive.
Per Aage Pleym Christensen