Å ta miljøansvar er å gi klimaet en verdi

Klimautfordringene er alvorlige, og krever effektive løsninger: Teknologiske virkemidler er nøkkelen til fremgang.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


Vi har det godt her i Norge for tiden. Det er lenge siden arbeidsledigheten har vært så lav, økonomien så god og utsiktene så lyse. Den største skyen vi ser på himmelen er at vi kan få litt varmere sommere her om verden fortsetter som før.

Miljø, kraftverk

Det diskuteres opp og i mente om miljøverntiltak, og nå er det konkurranse om å politisk overby hverandre med tomme løfter og ansvarsfraskrivelse. Men det finnes bare en løsning på miljøutfordringene — en bred politisk enighet og at hver eneste av oss er vårt miljøansvar bevist!

I dagens samfunn er hindringene for å gjøre noen virkelig store løft for miljøet det at alle tiltak regnes i kroner og øre. Stort sett regnes det som negative tall og jo større løfter jo større blir de negative tallene. Men de fleste nasjonale og globale utvalg har vist at dette ikke er tilfellet. La meg presentere miljøvennlig konjunkturjustering som et tankesett. Vi må slutte å snakke om miljøvern bare som utgifter, men som muligheter for å skape noe bedre både når det gjelder verdiskapning og miljøvern, to av Venstres fanesaker. Miljøvennlig konjunkturjustering vil være et markedsøkonomisk redskap for en langsiktig og kontrollert snuoperasjon, hvor man blir enige om noen grunnleggende modeller for hvor raskt markedskreftene kan virke. Vi må ikke tenke på hvor mange jobber vi kan miste, men på hvor mange nye jobber vi kan skape. Ut fra dette regnestykket kan vi øke tempoet i omstillingen ganske kraftig. Det viktige med denne modellen er hastighet og forutsigbarhet. Det er viktig at næringslivet kan forberede seg på hva som vil komme, og forholde seg til dette. Både de som er på riktig og gal side av miljøbudsjettet må ha rimelig tid til å justere kursen. Hvis vi skal skape nye næringer innen miljøvennlig industri er vi faktisk avhengige av at det er arbeidskraft å oppdrive. Med dagens arbeidsmarked er det et større problem å skaffe arbeidere enn å skaffe arbeid. Miljøvennlig konjunkturjustering er modellen for å flytte folk, mest mulig smertefritt, fra miljøfiendtlige arbeidsplasser til miljøvennlige arbeidsplasser gjennom aktiv bruk av markedskreftene.

Miljø, olje

Oljeindustrien var også bare utgifter til å begynne med, men etter hvert har man hatt mye over at man våget å satse så hardt så tidlig. En del av de landene Norge nå opererer i gjorde ikke det, og er i dag melkekuer for både norske og andre utenlandske oljeselskaper. Disse landene tjener allikevel litt penger på å selge råvarene. Neste generasjons energikamp kommer ikke til å være like enkel å avgiftsbelegge, siden man ikke kan selge naturkrefter på samme vis.

Noen praktiske eksempler.
Det er alltid mange som klager over at bensinen er dyr, men allikevel er det ikke mange som reduserer kjøremengden. Grunnen til at man ikke reduserer kjøremengden er ofte at det ikke finnes noe alternativ. Miljøvennlig konjunkturjustering betyr at man på den ene siden øker motivasjonen for å finne et alternativ, noe som øker betalingsviljen for dette alternativet, noe som igjen øker motivasjonen for å starte en næring basert på dette alternativet.
Jo høyere bensinprisen er, jo bedre vilkår er det for næringer som satser på drivstofføkonomi, alternative energikilder og mer miljøvennlige transportmetoder. Motivasjonen vil også være større for å optimalisere logistikk av både materiell og mennesker. Blant annet er det ikke sikkert at fisk blir billigere av at verdikjeden går via Kina.

CO2-rensende teknologi er et annet eksempel. Dersom man bare regner på utgiftene med teknologien gjør man bare opp halve regnskapet. Dette vil ikke bare generere arbeidsplasser i Norge, men også en eksportvare i forhold til behov andre nasjoner har når de skal rense sine industrier.

Energikrevende industri er et annet eksempel. Ved å øke prisen på energi vil mange frykte at denne typen industri går dukken. Det trenger imidlertid ikke å skje, siden kostnadene ved å flytte industrien ikke nødvendigvis trenger å overskride utgiftene til å kjøpe og drifte egne vindmøller enten på en fjelltopp eller ute i Nordsjøen.

Smøla-ordfører Iver Nordseth vil flytte vindmøllene til havs.

Vi må bli politisk villige til å ofre noe innen gammeldags miljøverstingssektorer ved å satse på det enorme potensialet innen miljøteknologi og tilgrensende sektorer. Vi må snu de statistikkene som viser at staten fremdeles gir svære netto subsidier til allverdens miljøskadelig aktivitet på hodet.

Norge er et av de verste landene i verden til å slippe ut gasser som ødelegger klimaet, og hver nordmann står for femten ganger større utslipp enn hver eritreer. Det gir oss også et ansvar for å gjøre vårt for å reparere det. Men gjør vi innsatsen sammen, så blir det også lettere å nå målet. Venstre tror fremtiden kan bli en ren fornøyelse. Men det krever at vi handler nå. Og at vi handler grønt.

Terje Cruickshank
Bodø Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**