Vi vet at det moderne samfunn har kommet i ubalanse med naturen. Vi forbruker mer ressurser enn jorden rekker å skape og vi søler til mer enn jorden greier å rense. Kretsløpsteknologi sammenfatter teknikker og prosesser for lønnsom behandling av avfall og avløp for vannsparing, resirkulering av næringsstoffer og vann, begrensning av klimagassutslipp, samt gjenvinning av energi og stoff. Fremtidig avløpsteknologi og energiforsyning kan i langt større grad enn i dag baseres på desentrale bærekraftige løsninger både i byer og på landsbygda. Løsninger basert på kretsløpsteknologi kan benyttes for spredt bebyggelse, fritidsbebyggelse, urbane områder, og gi nye gjødselkilder for et miljøriktig landbruk. Løsningene gir miljøgevinster og kan gi reduserte utgifter for kommunene, samt grunnlag for næringsutvikling. Kretsløpsteknologi er også interessant ved nye feltutbygginger.
Bioenergi
Slike løsninger innebærer at ressurser i avløp og avfall benyttes til å produsere gjødselvarer for bioproduksjon samt bioenergi. Energiproduksjon fra avfall vil kunne gi en positiv effekt i forhold til klimaspørsmål. I utvikling av kretsløpsbaserte avløps- og avfallsbehandlingssystemer som stadig mer blir konkurransedyktige ligger store fremtidige markeder både i rike og fattige land.
Hva skal Norge tjene penger på etter oljegullalderen? Norge må satse på forskning på alternativer som sikrer vedvarende energi.
Bioenergi har i dag en sluttbrukerverdi på ca. 5 milliarder kroner per år. Internasjonale avtaler, nasjonale politiske mål, energiknapphet, økende pris på energi og ny teknologi kan bringe dette opp til 10 — 15 milliarder kroner innen 10 — 20 år. Bioenergi vil skape arbeidsplasser i distriktene. Det anslås at den økte andelen bioenergi kan bidra til å skape inntil 300 000 nye arbeidsplasser i Europa, mange av disse i distriktene. Mange av disse arbeidsplassene vil kunne ligge i Norge og gi nye inntektsmuligheter for landbruket.
Energi fra restavfall
En stor del av det tørre avfallet fra husholdningene egner seg ikke til materialgjenvinning, men restavfall er energirikt og egner seg godt til energiproduksjon. Det finnes i dag teknikker som kan brenne avfallet i små anlegg slik at energien kan utnyttes lokalt for å varme opp kommunesentra, skoler, bedrifter og svømmehaller. Dette innebærer at dersom man sorterer strømmen av avfall i samfunnet på en ny måte, kan stoff, næring og energi utnyttes lokalt. Slik dannes meningsfulle, varige og lønnsomme arbeidsplasser. Nærhet til prosessene vil gi økt forståelse for kretsløpene. Med økt deltagelse fra befolkningen bringes vi nærmere et samfunn i balanse med naturen.
Framtiden kan bli en ren fornøyelse hvis vi handler nå!
Franziska Wika