Venstres sju miljøprinsipper

18.04.2007 Aktivitet må skje på naturens premisser, til beste for oss som lever nå og for framtidige generasjoner. Venstres politiske virkemidler og tiltak for å sikre miljøet tar utgangspunkt i syv bærende miljøprinsipper:

Utdrag fra: Venstres program for stortingsperioden 2005-2009

1. Rett til et rent miljø (Grunnlovens § 110 b).
Tilgang til ren natur, jord, luft og vann er en grunnleggende rettighet for alle borgere, også våre etterkommere. I Grunnloven er det formulert slik: ”Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsiktig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.” Allemannsretten gjør vår natur tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted og betalingsevne.

2. Føre var-hensyn.
Skal aktivitet skje på naturens premisser, krever det at konsekvenser kartlegges på forhånd, for eksempel ved anleggelse av industri, vei eller andre anlegg. Tvil om eventuelle negative effekter må komme naturen til gode. Spesielt viktig er dette i forhold til irreversible inngrep eller aktiviteter, som utslipp av miljøgifter eller store arealinngrep med negative langsiktige konsekvenser. Naturressurser må utnyttes med et langsiktig perspektiv.

3. Forurenseren skal betale.
Den som står for forurensningen/utslippene, skal betale for disse. Derfor er avgift på utslipp av forurensende stoffer som klimagasser, forsurende stoffer, sprøytegifter og andre kjemikalier riktig. Der naturen er skadet av forurensning, må forurenser stå ansvarlig for opprydding og rensing. Å bruke miljøavgifter stimulerer til utvikling av ny miljøteknologi, og gjør miljøvennlig adferd mer lønnsomt. Gode alternativer må skapes og det skal lønne seg å ta miljøhensyn.

4. Bruk av best tilgjengelig teknologi/beste miljøpraksis.
For å sikre en stadig bedre miljøadferd, er det viktig at alle bransjer og samfunnsområder bruker best mulig miljøteknologi og miljøpraksis. Slik teknologi og slik praksis må gjøres kjent og tilgjengelig. Myndighetene må til enhver tid vurdere krav eller fortrinn som stimulerer til at den beste teknologien/praksisen tas i bruk.

5. Effektiv ressursbruk.
Naturressursene er ikke utømmelige. Ressurser må brukes mest mulig effektivt. Et produkt er en ressurs, også når det er blitt avfall, fordi avfallet kan gjenbrukes, gjenvinnes eller energiutnyttes. Å bruke minst mulig ressurser og å bruke ressursene mest mulig effektivt, er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, for å kunne få til en bedre ressursfordeling globalt.

6. Rett til miljøinformasjon.
For at folk skal kunne ta valg ut i fra hensynet til fellesskapet og framtiden, må det finnes informasjon om miljøkonsekvenser. Informasjon om helse og miljø må derfor gjøres åpen og tilgjengelig for alle.

7. Lokal forankring.
Å gi miljøarbeid en lokal forankring demper konflikter og sikrer et bedre miljøresultat. Lokale miljøproblemer bør forvaltes og løses lokalt, mens nasjonale og globale miljøproblemer også må forankres lokalt slik at de beste løsningene kan velges.