Det er gjennom en god skole vi kan legge grunnmuren for å løse klimautfordringene, skape moderne velferdsteknologi og utvikle norsk næringsliv.
I kommunevalget i 2011 var Venstres viktigste kampsak et bedre tilbud for etter- og videreutdanning til lærere. Det er læreren som er den viktigste innsatsfaktoren for barnas læring. Etter tre år la byrådet i Tromsø frem en plan med et mål om at 50 lærere årlig skal få tilbud om etter- og videreutdanning. I år søkte 113 lærere, og i et samspill mellom byrådet og regjeringen får 66 lærere etter- og videreutdanning i 2014. Med Venstre i byråd prioriterer vi å satse på læreren, og vi vil gjøre det vi kan for å slå målet også de neste årene.
En av fem lærere vurderer å slutte, viser ferske tall fra NTNU. SSBs tall tilsier at vi kan mangle så mange som 11 000 lærere i 2020, samtidig som det er omtrent 37 000 med lærerutdanning som jobber i andre sektorer i samfunnet. Dette er en utvikling vi er nødt til å bremse og stanse. Sammen må vi derfor heve lærerens status i samfunnet, og sikre at lærere ønsker å arbeide i den norske skolen.
Over halvparten av lærerne bruker mer tid på møter, administrative oppgaver og rapportering enn før, forteller Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse. Halvparten av lærerne gjør arbeidsoppgaver som egentlig burde vært utført av andre yrkesgrupper. Læreren skal først og fremst ha tid til å være lærer. Derfor må vi kutte i byråkratiet og få flere yrkesgrupper inn i skolen, så lærerne kan bruke mindre tid på møter og andre arbeidsoppgaver. Vi vil ansette 1000 nye helsesøstre i grunnskolen, for å gi elever flere åpne dører i skolehelsetjenesten og dermed forhindre
frafall. På samme tid avlaster vi lærerne.
Venstre vil også tilby ufaglærte lærere som i dag jobber i norsk skole et skikkelig kompetanseløft, slik at vi kan la erfarne lærere bli og samtidig sikre høy faglig kompetanse i skolen.
Det er viktig at vi har tillit til lærerne. I disse dager er KS og lærerne i streik, og skoler over hele landet er tatt ut. Partene må sammen finne en løsning de kan leve med. Men det er vanskelig å se at løsningen er en mindre fleksibel arbeidshverdag, som mange lærere opplever at gjør det vanskeligere å være kreativ og få utfolde seg. Det er ikke den type tiltak som gir lærerne høyere status i samfunnet eller reduserer risikoen for at lærere dropper ut av skolen. KS og lærerne må finne en løsning som gjør at lærerne føler de har tillit til sin arbeidsgiver. Det er på den måten vi kan bidra til å stanse den negative utviklingen i norsk skole.
Ved sist kommunevalg fremmet Venstre en rekke tiltak for å forbedre Tromsø-skolen. Vi har siden 2011 laget en plan for et IT-løft i skolen, og kjøpt godt over 1000 skole-PC-er hvert år siden 2012. Gjennom å satse på digitale ferdigheter både hos elever og lærere gir vi elevene en viktig grunnmur i en verden som blir stadig mer digital. Vi satser på arbeidet for digital dømmekraft for å stoppe mobbing på sosiale medier og Internett og lære barn trygg bruk av nettet og sosiale medier.
Vi har gjeninnført foreldremedvirkning i Tromsø-skolen, og vi har gitt foreldre og elever flere valgmuligheter med det frie skolevalget. Med Venstre i byråd satses det mer på lærerne enn før. Med en borgerlig regjering og budsjettforlik med Venstre på Stortinget jobber vi sammen for en bedre skole i Tromsø og i Norge. Opposisjonen prioriterer å bruke ressurser på frukt og grønt i skolen. Men forskningen viser at lærerne er viktigere for barnas læring enn det skolefrukt og heldagsskole er. Vi prioriterer annerledes. Det vi trenger er mange nok motiverte, trygge, kompetente voksenpersoner som kan gjøre den viktige jobben i klasserommet. Det fortjener norsk skole og norske elever.
Erik Iversen
leder i Tromsø Venstre
Irene Dahl
leder i Troms Venstre
Teksten sto på trykk i iTromsø 20. august 2014.