Hemsedal Venstre vil at beslutning om skolestruktur overlates til neste kommunestyre. Det trengs bedre beslutningsunderlag.
Få politiske saker engasjerer mer enn diskusjoner rundt skolestruktur. Det er mye følelser knyttet til skole og undervisning. Skoledebatten i Norge har i for stor grad fokusert på faktorer som ikke har betydning for kvaliteten i skolen, hevdes det fra kjente norske forskere innen pedagogikk og utdanning.
Når følerier tar overhånd i debatten er det viktig å trekke inn kunnskap og forskning. Det sentrale spørsmålet knyttet til skolestruktur er ”Hva skaper det beste læringsresultatet faglig og sosialt?”. Internasjonal og nasjonal nyere forskning peker på disse faktorene:
- Relasjon mellom elev og lærer
- Klasseledelse
- Relasjoner mellom elevene
- Bruk og håndhevelse av regler
- Forventninger til elevene
- Samarbeid mellom hjem og skole
Resultatene viser altså at skolebygning og skolestørrelse betyr lite. Ulik organisering (for eksempel åpen skole, baseskole, åpen undervisning, små klasser, ulik alder m.m.) også har liten effekt.
Forskningen peker på at de viktigste faktorene til elevenes læring kan og må man jobbe med uansett hvor stor eller liten skolen er. Eller om skolen ligger på Ulsåk, Trøim eller på Tuv. Alternativt bare Trøim for å trekke linjene hjem.
De pedagogiske sidene i debatten om skolestruktur i Hemsedal er blitt godt utredet med sterk deltagelse fra egne folk. Flertallet av lærerne i Hemsedal ønsker seg en sentralisert skole.
De økonomiske sidene ved alternativene i skolestrukturen er derimot for dårlig utredet. I prosjektet er det lagt til grunn at kostnadene er like. Parametrene: antall elever, m2 per elev og kostnad pr m2 er de samme, og da blir også sluttsummene veldig like uansett hvilket alternativ som velges! I virkeligheten vil byggekostnadene variere, avhengig av byggets konstruksjoner, grunnarbeid, tomtepris m.m.
Alternativ bruk av dagens skoler og tiltak for å bevare bygdesentra om skolene eventuelt samles er også viktige spørsmål i skoledebatten som er for dårlig vurdert.
Det haster å få det utredet og få tatt en beslutning slik at planleggingen kan begynne, men det er ikke akutt og det er ikke nødvendig å ta en beslutning i inneværende periode basert på et mangelfullt beslutningsunderlag. Beslutningen bør overlates til neste kommunestyre, og ses i sammenheng med behov for utbygging av Bygdaheimen og andre større økonomiske løft for kommunen.
I en god demokratisk ånd må skolestrukturen bli gjenstand for en bred diskusjon der innbyggerne involveres og inviteres til å delta. Naturlig blir det da å vente med dette spørsmålet til over valget.
Godt valg!