Per Sandbergs 3 akevitter og en øl før han gikk på Stortingets talerstol tirsdag, har preget nyhetsbildet denne uka. Jeg er selvfølgelig enig i at det var dumt, men advarer mot å dømme ham for hardt for selve drikkinga. For meg var det mest alvorlig å se måten han taklet dette på – eller rettere sagt måten han ikke taklet det. Han skulle “lagt seg flat” og beklaget det hele og gått på jobb neste dag. Det gjorde han ikke. Han lot partiformann Siv Jensen ta belastningen på pressekonferansen og fikk sykmelding fra sin lege.
Hva er diagnosen?
Langvarig bakrus? Eller kanskje en depressiv reaksjon på tanken på å skulle svare for seg på pressekonferansen? Det får vi aldri vite på grunn av legenes taushetsplikt. Sykelønnsordning har gradvis utviklet seg i retning av at det er pasienten selv som bestemmer om han eller hun er arbeidsfør uten at legen nødvendigvis foretar noen medisinsk faglig vurdering. Arbeidsgiver må betale de 16 første dagene av sykefraværet, deretter må staten ved Folketrygden bære alle kostnadene.
Tillitskrise
Mange arbeidsgivere har liten tillit til hele sykelønnsordningen og opplever at det foregår et stort misbruk av ordningen. Jeg har tidligere foreslått at det bør innføres en ankeordning som innebærer at arbeidsgiver kan be om en ny medisinsk vurdering fra en annen lege enn fastlegen. Dette vil sannsynligvis også virke som “et ris bak speilet.” og gjøre at mange leger skjerper seg og ikke gir etter for pasientenes ønsker om sykmelding uten at det foreligger klare medisinske forhold som tilsier det.
Mistet troverdighet i sykelønnsdebatten?
Jeg håper derfor at stortingsrepresentant Per Sandbergs sykmelding har en annen en annen begrunnelse enn et forsøk på å rømme fra en ubehagelig situasjon. Hvis ikke, vil denne sykmeldinga være et særdeles dårlig signal fra et medlem av landets lovgivende nasjonalforsamling som stadig diskuterer hvordan sykefraværet skal ned i Norge. Per Sandbergs troverdighet i denne debatten framover kan være betydelig svekket.
Erik Ringnes
Leder Hedmark Venstre