Kapittel 1

Sosial liberal ideologi og folkestyre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


Venstres ideologi er kjennetegnet av en sterk vektlegging av enkeltmenneskets frihet og ansvar for fellesskapet. Sosial liberalisme står for frihet uten egoisme og fellesskap uten sosialisme.

Utgangspunktet for et liberalt menneskesyn er et positivt menneskesyn med en sterk tro på menneskets skaperevne, kreativitet og ansvarsfølelse. Derfor setter Venstre alltid den enkelte i sentrum, ikke grupper eller klasser. Alle er likeverdige, men ingen er like.

Venstre ønsker å legge til rette for at alle mennesker skal ha muligheten til å realisere seg og finne sitt eget svar på hva som er det gode liv. Frihet er en forutsetning for dette, men frihet under ansvar. Et fritt menneske vil bidra til gode fellesskapsløsninger, for dets etterkommere og for de svakeste

Venstres stat er verken minimalstaten eller formynderstaten, men borgernes stat gjennom åpenhet, innsyn og deltakelse. Det er ikke statens oppgave å løse alle utfordringer, men å sikre rettferdighet og like muligheter. Det sosialliberale samfunn forutsetter en god maktbalanse mellom enkeltmennesket, frivillig sektor og demokratiske fellesskapsløsninger ivaretatt av det offentlige.

Lokaldemokrati

Venstre vil ha et levende folkestyre med engasjerte borgere. Avgjørelser skal ta nærmest mulig de berørte. Staten skal ikke ha rett til å overstyre Lier kommune og i nasjonalt anliggende lokalsaker skal det være en dialog.
Lokaldemokratiet er bærebjelken i folkestyret og Venstre vil styrke det lokale selvstyret på bekostning av statens makt. I altfor stor grad tas beslutningene på stortinget istedenfor i kommunestyret. Kommunene bør ha mer beslutningsfrihet og sikres tilstrekkelig frie midler til å utføre sine samfunnsoppgaver. Terskelen inn i kommunestyresalen skal være lav og politikerne må strebe etter en kontinuerlig dialog med innbyggerne. I Lier har vi en god tradisjon med lokaldemokratiprosesser, hvor innbyggerne inviteres med på saker som handler om lokal stedsutvikling og annen samfunnsutvikling.

Åpenhet og offentlighet

Venstre legger avgjørende vekt på at kommunen skal etterleve offentlighetsprinsippet i forvaltningen slik at dokumenter bare unntas når det er strengt nødvendig. Kommunen må ha en god offentlighetsstruktur og denne bør gjennomgås i forbindelse med en ny offentlighetslov. Kommunen må også passe på at språket i dokumenter til informasjon og behandling er forståelig for folk flest. I saker som direkte berører barn og unge bør språket være slik at de unge kan ta del i debatten. I store saker må høringsprosessen sikre den beste muligheten for å kunne påvirke beslutningen. Alle møter skal være åpne, med mindre det er lovhjemmel for å lukke møtet.

De kommunalt ansatte skal ha full rett til å delta i den offentlige debatt. Slik deltakelse skal fremmes ikke hemmes og vil bidra til en mer nyansert debatt og må sees på som tillitsvekkende.

Venstre ønsker å gi 16-åringer stemmerett. Valgdeltakelsen blant unge velgere er bekymringsverdig lav. Vi er redde for en "forgubbing" blant representantene i maktposisjoner og tror at 16-årig stemmerettsalder vil bidra til et større politisk engasjement hos unge mennesker.
Ungdommen kommunestyre bør få høyere status enn de har i dag, slik sikrer vi "yngre synsvinkel" i høringsrunder og sørger for rekruttering til politisk arbeide.

Eldrerådet representerer en stor og økende andel av befolkningen. De bør derfor sees på som en ressurs og gis tale og forslagsrett til relevant hovedutvalg og kommunestyret.

Venstre vil ivareta personvernet i alle sammenhenger. Dette innebærer streng praksis i forhold til dataregistrering av personlige opplysninger. I datatidsalderen er faren for krysskobling i forbindelse med helseopplysninger overhengende og kan lett føre til misbruk og tap av integritet for et enkeltmenneske. Venstre ønsker derfor ikke registrering av personopplysninger uten kryptert identitet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**