Han viste også til ei rekke med nytenkende bønder som eksempel på krafta i Agderlandbruket, med Røyland gård, Færsnes Gjestegård, Byglandsfjord Meieri, Bjellandstrand gård og Austre Moland samdrift som noen av mange gode eksempler på viktig nytenkning.
På spørsmål om landbrukets rolle i miljøpolitikken, pekte Kløvstad på bioenergi, kortreist mat, kulturlandskapet forvaltninga av jorda som det viktigaste.
Venstres landbrukspolitikk er oppsummert slik i programmet vårt:
Et robust landbruk for framtiden
Landbruket skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Venstre ønsker et fortsatt desentralisert landbruk med variert bruksstruktur, både av beredskapshensyn og for å sikre trygg mat.
Utdrag fra: Venstres program for stortingsperioden 2005-2009
Skal vi lykkes med dette, krever det at moderniseringen av det norske landbruket fortsetter. Venstre ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer.
I tillegg til å produsere mat og trevirke, må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder. Venstre ønsker overføringer til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale tilskuddsordninger.
Venstre vil ha en mer aktiv bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre bosetting og økt mangfold på bygdene.
For å sikre at de som har lyst og engasjement til å drive gårdsbruk får mulighet til dette, går Venstre inn for å avskaffe odelsloven.
Venstre vil sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern.
Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der de som har lyst til å satse på næringen får mulighet til det. Venstre ønsker derfor en full gjennomgang av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering.
Venstre ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet.
Venstre ønsker en gradvis oppmyking av regelverket innenfor melkeproduksjonen. Enkeltbruk i melkeproduksjonen må få muligheten til å utvikle produksjonen ved å kjøpe eller leie kvote og maksimalkvoten for enkeltbruk bør økes. Venstre ønsker også en fri omsetning av melkekvotene innenfor dagens geografiske rammer. Venstre vil oppheve de geografiske begrensningene for deltakelse i samdrifter. Det bør dessuten innføres en mulighet for å leie melkekvoter, for å kunne gi brukerne mulighet til å foreta sine egne valg, uten at det fratar framtidige eiere muligheten til å starte eller drive melkeproduksjon.
Økologisk landbruk er en spydspiss i arbeidet med å gjøre landbruket mer miljøvennlig, og å bedre dyrevelferden. I Norge utgjør det økologiske arealet i dag knapt 5 % av det totale jordbruksarealet. Venstres mål er at minst 20 % av jordbruksarealet skal være drevet økologisk innen 2020. Venstre vil derfor sikre et nasjonalt tilbud i undervisning i økologisk landbruk med høy kvalitet.
Industrialisering og ensretting i landbruket står ofte i veien for en bærekraftig bruk av jordbruksareal i mange deler av verden. Dette truer eksistensgrunnlaget til bønder, lokalsamfunn og kulturer. Venstre vil i nasjonale og internasjonale fora gå inn for å bevare lokalt mangfold i landbruket og bedre vilkår for lokal foredling og omsetning.
Skogbruket har fortsatt en viktig plass i norsk landbruk. Heller enn å satse på ytterlige granplanting av nye områder, må det satses på økt verdiskaping innen skogbruket, bl.a. bruk av tre som byggemateriale i større bygninger. Venstre vil stimulere til utvikling av nye produkter og metoder innen tre- og skognæringen. Venstre ønsker økt satsing på bioenergi både for å øke verdiskapingen i landbruket og bidra til å fremme miljømessige mål. Venstre går mot bruk av offentlige tilskudd til skogsbilveier som i utgangspunktet er ulønnsomme, eller hvor hensyn til natur- og landskapsvern ikke er ivaretatt.
Reindrift
Reindriften er en primærnæring som utnytter marginale naturressurser på fjell og vidde, så vel som et materielt grunnlag for samisk kultur. For Venstre er det viktig at reindriftens arealer sikres. Utbygginger i områder med reindrift må skje koordinert, og konsekvensene for reindriften vurderes samlet og i forhold til andre foreliggende og planlagte inngrep.
Den største ufordringen for en bærekraftig reindrift er tilpassing av reintallet til beitegrunnlaget. Venstre vil framheve nødvendigheten av et samarbeid med næringen som er basert på respekt for den kunnskap utøverne selv sitter med, samt erkjennelse av at vi ikke kan fortsette med ubalansen mellom reintall og beitegrunnlag. Dersom ikke næringen selv bidrar til nedgang i reintallet vil Venstre vurdere kvotebegrensninger for den enkelte reineier.
En livskraftig reindrift er avhengig av at kvinnene har innflytelse på alle plan, og det reindriftspolitiske arbeidet må legge til rette for dette.