– Rent karakterbasert opptak, uten inndeling i regioner, er best egnet til å sikre sosial mobilitet i byen, sier Kjell Veivåg. – I tillegg er det viktig at skolene får søkere fra hele byen, slik at de kan realisere Venstres visjon om temaskoler som spesialiserer seg og utvikler sine fortrinn.
I forrige valgperiode hadde de sosialistiske partiene og KrF flertall i bystyret. De benyttet anledningen til å vedta en såkalt regionbasert inntaksmodell for elever på almenne fag i videregående skole.
Modellen ble praktisert inntil årets opptak. Den innebærer at byen er delt i fire inntaksregioner. Halvparten av plassene ved den enkelte skole er forbeholdt elever som bor i den regionen skolen ligger i. Elevene konkurrerer om plassene basert på avgangskarakterer fra ungdomsskolen, både i og innenfor egen region.
Kjell Veivåg viser til at da den regionbaserte inntaksmodellen ble vedtatt, hadde flertallet fra dengang tre målsettinger med omleggingen:
1. At flere elever får sikret sitt reelle ønske om skolevalg
2. At flere elever får mulighet til å gå på skole i nærmiljøet dersom de ønsker det
3. At sammensetningen av elevmassen blir mer heterogen
NIFU-STEP har evaluert ordningen i rapporten “Alle får, men hvem får hva?”.
– Rapporten viser at reformen ikke har spilt noen rolle for oppfyllelsen av elevenes ønsker, sier Kjell Veivåg. – Omtrent like mange får oppfylt sine ønsker som før. Noen flere elever fra sentrumsområdene har fått gå på de svært populære skolene i nærmiljøet, ellers i byen har ikke reformen spilt noen rolle for muligheten til å gå på nærskolen. Reformen har heller ikke medført at elevmassen er blitt mer heterogen.
Hindrer ikke forskjeller i elevmassen
Retorikken bak reformen har vært at den skulle motvirke såklte “A- og B-skoler”. Eller, sagt på en annen måte; man skulle oppnå en mer heterogen elevmasse på den enkelte skole, med både sterke og svake elever.
– For det første reagerer jeg på hele forutsetningen, sier Kjell Veivåg. – Alle skoler må være forberedt på å gi et godt tilbud til de elevene de får. Å si at vi har A- og B-skoler er det samme som å si at vi har A- og B-elever. Venstre har tvertimot ambisjoner for alle elever.
– Erfaringene viser at de sterke elevene ikke er mer spredt enn tidligere, sier Veivåg. – De svake elevene ser ut til spres noe mer på regionene, men samtidig har det noen steder oppstått større forskjeller mellom enkeltskoler innen den enkelte region.
Ikke-vestlige stenges ute fra sentrumsskoler
Heterogenitet i elevmassen kan bety blanding av sterke og svake elever. Det kan også indikere andel elever med ikke-vestlig bakgrunn.
– Vi ser at det er en sterk konsentrasjon av elever med ikke-vestlig bakgrunn på ungdomsskolene i Groruddalen, påpeker Kjell Veivåg.
– Dette har sammenheng med hvor foreldrene til denne elevgruppen bosetter seg. Vi må hindre at denne konsentrasjonen vedvarer i videregående skole. Da blir det feil å stenge disse elevene ute fra sentrumsskolene.
Veivåg er svært fornøyd med at det nå er flertall for å gjeninnføre fritt skolevalg basert på karakterer.
– Den ordningen som har vært praktisert de siste årene er en hybrid som ikke oppfyller målsettingene man satte da den bli innført, sier han. – Når den i tillegg diskriminerer elever fra de ytre bydelene, er det på tide at den tas bort.