Jeg takker for at jeg ble spurt om å åpne denne utstillingen.
Den har noe av den vakreste innramming vi kan by på i Larvik.
Stasjonsbygningen er ikke bare en stolt bygning, men stasjonen er et sted der vi kan få tid, frivillig — og av og til nesten ufrivillig.
Og det er kanskje nettopp i disse små friminuttene, hvor vi skal ta oss tid til å la oss påvirke.
Det området vi er i, funger som en pause før vi skal haste videre. Om vi skal ta tog, eller om vi kommer hit for å besøke et av de sentrale byggene i aksen fra Kulturhuset Bølgen via Festiviteten, Herregården og Tollerodden.
Vi må gjerne oppsøke kunst, og det skal vi, men kunst skal også møte folk der folk er — dra oss ut av en forutsigbar sammenheng. Sette oss utenfor bildet vi lever i, for at vi skal kunne gå beriket tilbake.
Det er en målsetning å støte borti kunst i Larvik, på både forutsigbare og uforutsigbare steder.
I dag ble Poesiparken åpnet, og har kan man snuble over funderinger — bokstavelig talt, ja nettopp bokstavelig talt.
På samme måte får vi også her en anledning til å gjøre oss kjent med det ukjente, nesten om man vil eller ei. Og det er kanskje like bra.
For opplevelse av kunst skal ikke begrenses til helgeopplevelser, men like gjerne være en hverdagsopplevelse vi kan overleve ut dagen på.
I Larvik har det vært et generelt fravær av kunstdebatt, det har vært et savn. Det nærmeste vi har kommet er diskusjonen om Sylvette for noen år siden og spørsmålet om lokal kunst i Kulturhuset Bølgen for en ukes tid siden. Den første var om plassering, mens den andre handlet om prosess. Vi har ennå ikke diskutert innhold og betydning av kunst.
Det kan være kunstnernes ansvar, formidlerne eller folkevalgtes ansvar. Poenget er uansett at debatten bør initieres.
Stedet — Indre havn, er under endring — hele området blir tatt i bruk på en helt annen og ny måte.
I kveld åpner vi utstillingen i sammenheng med kulturnatta — kulturmønstring for byen. Det meste skjer i nærområdet.
driver Hovedsentral for høyhæla sko — installasjon som jeg oppfatter markerer feminitet, styrke, rytme og målbevissthet — bl.a. Håvard Augestad viser malerier — selv har jeg allerede funnet min egen favoritt, det tok ikke veldig lang tid.
Jeg gratulerer kunstnerne med en utstilling som vil bringe glede til mange som passerer, og noen som reflekterer.