Vi ser imidlertid stadig oftere at vekstiveren overskygger viljen til å ta hensyn til byens mange flotte miljøkvaliteter. I UMU og i kommunestyret er det svært ofte en sterk allianse mellom Frp, Høyre og Ap som nedprioriterer miljøhensyn. Ikke alltid, men forbausende ofte. Det er verd å merke seg dette forholdet når vi nå er i gang med kommuneplanen. Her skal det tas stilling til mangt som vil bety mye for byens preg og utvikling i lang tid framover.
Noen få eksempler fra den siste tiden kan illustrere:
Høsten 2007 hadde vi en opphetet debatt om fritidsbebyggelse ved Funkelia. Frp, Ap og Høyre banket dette utbyggingsprosjektet gjennom, til tross for stor lokal motstand. I kjølvannet av dette tok Venstre opp spørsmålet om markagrense og markaplan. I kommuneplanen, som nå er til behandling, foreslås på bakgrunn av dette en sterkere sikring friluftsinteressene i skogen rundt byen. Dette er et nytt og viktig grep for å sikre byens turområder. Men vi ønsker en markaplan på begge siden av byen, ikke bare på vestsiden av byen slik Høyre og Frp foreslo i forrige UMU-møte.
En viktig side av byens sjel er knyttet til trehusbebyggelsen. Vi har en verneplan som skal hjelpe oss i å ta vare på trehusmiljøet. Dessverre har forfallet noen ganger kommet så langt at opprinnelig verneverdige hus tillates revet. For å opprettholde strøkets karakter, har Venstre både i enkeltsaker og i kommuneplanbehandlingen, foreslått at verneverdige hus som rives må oppføres med tilnærmet samme form og dimensjoner som det opprinnelige bygget. Både Høyre, Ap og Frp-stemmer har dessverre så langt blokkert for dette.
Stor vekst gir naturlig nok arealbehov. Venstre mener likevel at vi må respektere jordvernet, og unngå nedbygging av større sammenhengende jordbruksarealer. Derfor sier vi nei til boligbygging på jordene på Skrubbmoen. Vi mener skogsarealene øst for jernbanen i dette området vil være nok i mange år framover. Skrubbmoen skal både være en grønn lunge og et sted for matproduksjon. Men så langt i planarbeidet har kun Venstre, Sp og Sv gått inn for dette.
Det vitner om engasjement for byens ve og vel når mer enn 7000 mennesker skriver under oppropet om Lågalandet. Dette handler om et ja til Lågalandet som grønn oase og til å beholde det etablerte bygnings- og bomiljø vi har i området, og det handler om et ja til HiBu i Kongsberg, – på Raumyr med arealer nok til videreutvikling.
Fremtidig bruk av Lågalandet blir et viktig spørsmål i kommunedelplanen for sentrum. Jeg håper alle partiene nå innser håpløsheten i mulighetsanalysen, og avviser forslaget. Vi kan bare beklage at flertallet i formannskapet vedtok å bruke penger på denne studien. Tenk om vi heller hadde brukt de pengene på en etterlengtet oppgradering av grøntområdene!
Et annet tema som rører ved byens identitet er Nybrufossen. Kommunestyret har sluttet seg til å søke konsesjon for en viss mengde flomvann og dessuten å utbedre dagens kraftverk for utnytte dagens konsesjon mer effektivt. I prinsippet et godt forslag for å få mer miljøvennlig energi uten at bybildet endres. Men det var utrolig arrogant av byens “vekstpartier” (Ap, Høyre og Frp) i forrige kommunestyremøte å avvise SV’s forslag om å gjennomføre en åpen høring før kommunestyret fattet vedtak. Høringen kunne gitt verdifulle innspill. Det er ikke slik vi får en god dialog om byutvikling. Det er heller ikke slik vi tar vare på folks engasjement og deltakelse.
Kongsberg er i en privilegert situasjon. Vi opplever en vekst som nok mange gjerne skulle tatt del i. Vi har også store miljøkvaliteter som vi må ta vare. Vår utfordring er å vokse uten å tape særpreget på veien inn i framtida. Det stiller oss overfor noen verdivalg.
Den siste tiden har vist at vi har en befolkning som engasjerer seg. Det er svært bra. Men det er kanskje ikke så rart, for vi har faktisk en by og en kommune med kvaliteter som det er vel verd å slåss for.
Ellen Korvald, Venstre