Hva vil/skal/må/bør diskuteres?

Må bare rose innlegget til Rafael Cobo Garrido i AV 21.4.. “å diskutere for å diskutere”. La demokratiet leve, da må man diskutere.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


Og for ordens skyld, flere som jeg kjemmer, som sier de stemmer Frp, har ytret at de ønsker å diskutere skolepolitikken. Tror bare at det er ordføreren som har uttalt seg litt for kjært jeg, eller Kanskje var det bare en tanke som "Å, skolebudsjettet, nå igjen". Eller?
Jeg vet at mye er bra i skolen at vi har noen gode skolebygg (flere som ikke er så bra, men nå kommer det snart nybygg). Vi har mange flotte, gode, kunnskapsrike og omsorgsfulle lærere (som jobber seg halt i hel). De prøver å strekke til (og noen sier at de ofte har følelsen av at de ikke gjør det). Noen lærere sier at de ser elever som skulle hatt en helt annen oppfølging og hjelp men at de ikke når frem i vårt byråkratiske samfunn og at barna blir de skadelidende.

Barna våre som er det kjæreste vi har og som er den største investeringen i vår i fremtiden. Selvfølgelig må vi diskutere oss frem til gode løsninger her. Er Ordføreren enig eller?

Forskningen viser til hva barn trenger. Blant annet kjærlighet, omsorg, trygghet, tillitt og sist men ikke minst, de trenger en fast hånd, med andre ord grenser. Dette er noe av det aller viktigste for at barn skal utvikle seg på best mulig måte. I skolen er det ofte en lærer på 30 elever. Blir ikke lett å få dette til da. Men utrolig nok, noen klarer det og jeg lar meg imponere for de er kjempedyktige.

Det sier seg selv at 1 lærere på ca 30 elever, ja da sliter du for å gi alle den oppfølgingen de gjerne har rett på og behov for. Vi vet at det er i gjennomsnitt ca 2-4 elver som har særskilte behov i hver klasse (og i noen klasser er jeg informert om at det er 10-12 med særskilte behov). Hvordan skal det gå med den oppvoksende slekt? Jo da, jeg vet at de flest går det bra med. 80 — 90 % klarer seg. 10 — 20 % klarer seg veldig godt osv. Men hva med de 10 — 20 % som sliter, som i noen tilfeller har slitt så og si hele livet sitt. Forskning viser til at noen av de som ikke får hjelp i dag kommer inn i kriminal-, russtatistikken, psykisk helse vern og lignende fordi de ikke fikk hjelp tidlig nok.

Forskningen viser og til at tidlig intervensjon er den beste hjelp barna kan få. Skal vi snakke om hva dette vil koste i kr og øre, så vet vi at det vil lønne seg på sikt både i kr og ikke minst i livskvalitet for de det gjelder. For å gi nødvendig hjelp så tidlig som mulig må vi samarbeide tverretatlig og tverrfaglig og da må vi diskutere.

Derfor ble jeg så glad da jeg leste Garido sitt innlegg, han skrev om samarbeid. Samarbeide til det beste for den oppvoksende slekt. Vi må ta barna (og foreldrene) på alvor og gi de det de trenger aller mest. Kjørlighet, omsorg, trygghet og tillitt og sist men ikke minst de må få faglig opplæring ansvar og oppgaver som gjør at det utvikler og har det godt. Da blir de også som oftest gode samfunnsborgere.

Venstres politikk er god her, de sier: – vi må avskaffe fattigdommen (særlig blant småbarnsforeldre) og innføre borgerlønn — vi må gi barnevernet handlingsrom til å ta seg av de som trenger det og drive primær og sekundær forebyggende arbeid (ikke bare brannslokking). — vi må ha nok kvalifisert personale i skole og barnehage til å hjelpe de som trenger det mest. og sist men ikke minst — vi må øke lærernes kompetanse (gi de et kompetanse år) slik at de kan få påfyll når de trenger det og der igjen veilede barna våre til å utvikle seg til å bli den de har preferanse til å bli. Noen til å bli akademiker og andre til andre ulike oppgaver i samfunnet vårt. – å gi barnet tro på egne evner Vi trenger dem alle.
Undertegnede mener at vi og må gi barn/ungdommen opplæring i å ta vare på seg selv og hverandre. At det blir rustet til å ta egne valg og klarer å stå for sine valg. At de må lære å ha MOT til å si NEI når det trengs, og ha MOT til å leve ut sine drømmer, tørre å gå sine egne veier, og ha MOT til å bry seg om våre medmennesker. Med slike verdier og holdninger i bunn vil vi få et rikere og mer bærekraftig samfunn til det beste for alle. Som MOT-informatør i Askøy skolen har jeg i dag hatt den glede å lese brev som 3 klasser på 10 — trinnet har skrevet til MOT. Ca 85 % av elevene forteller at MOT i ungdomsskolen er viktig og det virker.

Er det noen som vil diskutere dette?

Marit Helen Leirheim
Askøy Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**