Dispensasjoner i småsaker
Det har også vært en god del 4-3 vedtak, der koalisjonen har utgjort flertallet. Dispensasjonene dreier seg reelt sett ikke om “økt privatisering” og “nedbygging av strandsonen”, men gjelder for det meste småsaker som knapt merkes av andre enn eierne.
Hovedpoenget i de fleste saker er at vi har ønsket å gjøre livet litt enklere for hytteeierne, uten at dette innskrenker allmennhetens tilgjengelighet til strandsonen. Dette dreier seg som regel om beskjedne endringer på allerede utbygd areal. Estetiske krav er og skal være strenge. At fylkesmannen i noen saker har vært uenig i hovedutvalgets rettsanvendelsesskjønn og omgjort vedtak, må vi leve med.
Dispensasjoner skal brukes
Slik de nye reglene nå ser ut, vil det fortsatt være mulig å gi dispensasjon, men adgangen er mer begrenset. I interesseavveiningen skal bl.a. særlig vektlegges om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller lovens formål, blir vesentlig tilsidesatt, og om fordelene ved å gi dispensasjon etter en samlet vurdering vil være klart større enn ulempene.
Av Miljøverndepartementets lovkommentar (til plan- og bygningsloven § 19-2) fremgår bl.a. at kommunen (som tidligere) må ha saklig grunn for ikke å dispensere når vilkårene for dispensasjon foreligger. Hvorvidt vilkårene foreligger, kan tidvis være et rettsanvendelsesskjønn som byr på tvil. Men at dispensasjonsadgangen fra lovgiver er en tilsiktet ventil som er ment å skulle brukes innenfor rammen av et strengt regelverk, er utvilsomt. Stig Wang tar på dette punkt feil i torsdags-AAB.
Viktig strandsonevern
Venstre deler fullt ut strandsonereglenes hovedformål: Å sikre allmennhetens adgang til strandsonen og bevaring av kystlandskapet. Etter vår vurdering ble formålet godt ivaretatt med de gamle reglene. Uheldige enkelteksempler fra andre kommuner, kunne og burde ha vært håndtert med andre virkemidler enn en generell lovskjerping.
Dag Jørgen Hveem (V)