En av de største miljøpolitiske valgkampsakene for SV i 2005 var motstanden mot oljeutvinning i Barentshavet og på Goliatfeltet. I vårvedtok regjeringen å bygge ut også her. På SVs landsmøte holdt Erik Solheim en tordentale mot Statoils oljesandprosjekt i Canada, deretter benytter regjeringen ikke sin eierandel i Statoil til å hindre prosjektet.
I valgkampen i 2005 fremmet SV satsing på vindmøller som en av deres viktigste saker. I løpet av fire år i regjering er ikke en eneste vindmølle bygget. Norske selskapers alternative energi-prosjekter flyttes til EU-land på grunn av manglende støtteordninger fra regjeringen. Norge har en av Europas dårligste støtteordninger for alternativ energi. SV har gitt oss to miljøvernministere, men ikke en eneste ny vindmølle.
Vern av sårbare havområder var en fanesak for SV i valgkampen 2005. SV i regjering har derimot åpnet sårbare områder i Arktis og Jan Mayen for oljeutvinning.
SV garanterte i valgkampen 2005 rensing fra dag en på Kårstø. Nå er vi 2009 og det er fortsatt usikkert om det noengang blir rensing av Kårstø.Den rødgrønne regjeringen la sågar frem en klimamelding som var så dårlig at den kun inneholdt to tiltak: et deponiforbud og et forbud mot
oljefyring. Det måtte press og samarbeid fra Venstre, KrF og Høyre til før Norge fikk sitt ambisøse klimaforlik. Dette siste viser sakens kjerne; SV er best utenfor regjeringen hvor de sammen med Venstre og Krf kan skape allianser for en bedre miljøpolitikk. I regjeringen Stoltenberg er SV en vingeklippet fugl med svært liten mulighet til å påvirke miljøverstingen AP.
Vi i Venstre går til valg på det mest ambisøse miljøprogrammet av alle og vi lover velgerne også to ting til; Vi vil ikke inngå et regjeringsamarbeid med Frp og vi vil ikke forhandle med vårt standpunkt om et nei til oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen. Det er totalt uaktuellt for Venstre å sitte i en regjering som administrerer en oljeutvinning i dette viktige yngleområdet for fisk. SV ønsker tydeligvis ikke å stille et slikt ultimatum ovenfor AP, men prøver samtidig å fremstille seg som garantister for et nei til oljeutvinning. Med tanke på de siste fire års rulleblad er dette en høyst betenkelig strategi. Alle partier må skape forlik og finne frem til fellesløsninger. Dette innebærer å gjennomføre en politikk som ikke alltid er ens egen. Det har Venstre erfart gjennom våre to siste regjeringsamarbeid, men det går en grense for hva man lover og hva man velger å administrere. Det er opp til miljøbevisste velgere å definere hvor denne grensen skal gå. Vi i Venstre har definert vår grense. Hvorfor tør ikke SV gjøre det samme?
Ståle Sørensen
Drammen Venstre