Hjertesukk fra Oslo Vest

Dette hjertesukket fra Ullern snur opp ned på boplikten på en humoristisk måte.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**


NB! Dette innlegget er ikke skrevet av noen i Hurum Venstre, men er tilfeldig kommet oss i hende.

Innfør boplikt på Oslo Vest nå!

Jeg har nå sett meg grundig lei på at husene rundt meg er mørke i helgene og i feriene. Det er på høy tid å innføre boplikt i alle store norske byer.

Vindu, bryggerhus

Foto: Tonje Løwer Gurholt

I mange områder av Norge er det innført boplikt. Dette er en flott oppfinnelse. På den måten tvinger man eierne av hus til å bo i husene de eier. Særlig i typiske ferieområder er boplikt absolutt nødvendig. At eierne av alle hus i slike områder får barbert formuen sin fordi et hus med boplikt er betydelig mindre verdt enn et uten, synes jeg ikke vi skal bry oss om. Det viktigste er at det er lys i vinduene i disse husene 365 dager i året.

Onde tunger hevder at boplikten gjør vondt verre. De sier at boplikten innføres fordi området fraflyttes. Og at boplikten slik sett fører til at man gjør det vanskeligere å delvis oppholde seg i kommunen. Dermed forhindrer man effektivt nye vekstmuligheter og tilflytning. De påstår til og med at mange av de fraflyttede boligene råtner på rot fordi ingen får lov å bruke dem hvis de ikke også bor i dem. Hørt sånt tøys. Dette handler om et viktig prinsipp. Vi får tvinge så lenge vi kan.

Forresten, man tvinger jo dessverre ikke eierne å bo i disse husene, de fleste har leid en sørlending likevel og bruker huset som feriebolig åkke som. Men da er det i alle fall ikke mørkt. Noen har funnet andre måter å omgå regelverket på. De melder adresseendring til boligen med boplikt uten å flytte dit. Da er det godt at vi har folk som frivillig er med i angiverkorpset. Lokalpatrioter som jevnlig går turer og sjekker at de som sier at de bor i huset, faktisk bor der. Ingenting gjør mer for et godt boligmiljø enn slike aksjoner.

Jeg synes idéen om boplikt er såpass god at jeg mener den bør innføres flere steder i Norge, kanskje vi bør gjøre den til regelen og ikke unntaket. Tross alt er det forholdsvis trist for oss som ikke eier fritidsboliger ved sjøen eller på fjellet at vi stort sett må være hjemme i helgene og se de mørke vinduene rundt oss. Ved juletider stormer de av gårde til sine ferieboliger. Det gjør de om sommeren også. Høstferien og vinterferien er heller intet unntak. De forsvinner og lar oss andre bli igjen i mørke gater med mørke hus.

Teknologi, kabel

Foto: Microsoft

Jeg vet om flere som strekker feriene og helgene fryktelig langt og baserer seg mye på hjemmekontor. De har nemlig fått lagt bredbånd på hytta, unnskyld boligen med boplikt, som er bredt nok til å kunne håndtere jobben mye av uken. De tar riktignok noen dager på kontoret, men ikke nok til at vi vet om de er hjemme slik at vi kan lage et trygt og godt bomiljø her i hovedstaden.

Den viktigste grunnen til at jeg er for boplikt, er at skole, postkontor og annet forsvinner hvis boplikten opphører. Riktignok blir det jo ikke så mange flere skolebarn av alle dem som tilpasser seg lovlig og halveis lovlig til systemet, men pytt. Og like riktig blir det vel ikke så mange flere skolebarn av at man må tvinge folk til å bo et sted, det er jo en grunn til at disse områdene blir fraflyttet.

For eksempel er de fleste opptatt av å finne seg arbeid. Og et sted der næringslivet blomstrer, har jo gjerne tilflytning. Men prinsippet er viktig her. Jeg vet at enkelte kommuner satser hardt på tilrettelegging av fritidstomter og som tror det vil skape ny giv til det lokale næringslivet. Men det tror jeg ikke noe på. Det er bedre å satse på å tvinge folk til å bo. Da vet vi i
alle fall hvor vi har folk. Vel, i alle fall leieboerne deres.

Hus

Foto: Microsoft

Jeg har hørt om dem som kjøpte fritidsbolig uten boplikt, men har fått boplikt på huset senere og dermed fått husverdien barbert. Skal vi bry oss om det? Skal eiendomsretten gå foran prinsippet om boplikt? Nei, det går ikke an. Det er viktigere at det er lys i vinduene. Nå endres for øvrig også reglene knyttet til smutthullet som har irritert meg lenge. Inntil nå, har man hatt det såkalte slektskapsunntaket som gjorde at man fortsatt kunne eie et hus man hadde arvet selv om man ikke bodde der. Nå kan endelig kommunene selv velge om de vil beholde dette unntaket. Det
håper jeg ingen gjør.

At en utflyttet sørlending skulle ha stor affeksjonsverdi i barndomshjemmet sitt i en kommune med boplikt, er uvesentlig. Enten får de rive opp familien fra der de bor nå og flytte til barndomshjemmet, eller selge det til bopliktpris. Eiendomsretten og folks mulig affeksjonsverdi er på ingen måte hellig. Det enkelte kommunestyre bør kunne få lov å konfiskere de boligene de ønsker.

Professor i landsbruksøkonomi, Normann Aanesland, kommer helt sikkert til å være uenig med meg når jeg ønsker boplikt i hele Norge. Han sier han har forsket på boplikt og funnet ut at den ikke har noen effekt. Han er til og med så frekk at han hevder boplikten virker mot sin hensikt.
Han påstår at boplikten påfører oss store kostnader og at den eksisterer kun fordi særlig senterpartiet trenger en fanesak. Ja, og så? Ingen kan vel mene at eiendomsretten skal gå foran en politisk fanesak.

Ullern-mann

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**