Det er tid for det muliges kunst: Det er dags for å løfte fram visjoner og drømmer for Skien sentrum; tenke gjennom hvordan vi vil legge an rammebetingelsene for å oppnå det attraktive, særpregede og levende sentrum vi alle ønsker oss. Utfordringen for oss politikere blir å enes om rammebetingelser og virkemidler. Det skal vi klare! Sentrumsplanen skal bli en realistisk, ambisiøs og langsiktig plan som kan overleve skiftende koalisjoner i Rådhuset. Vi har alle muligheter! Bare se deg om! Vi har faktisk et utrolig mye bedre utgangspunkt enn f. eks Drammen hadde da de startet sitt byprosjekt; bortsett selvsagt fra at Drammen har Oslo som drahjelp. Vi må i større grad klare oss selv.
DET HANDLER OM BYBYGGING
En sentrumsplan er et middel, et verktøy; den gir kommunen selv, næring og private et helhetlig grunnlag for omforming og videre utvikling. Den bør være så tydelig at den gir styringssignaler og fastslår overordnet retning. Og den bør være så godt politisk forankret at hovedgrepene overlever skiftende politiske flertall. Men planer har en tendens til å fastlegge for mange detaljer framfor å være et fleksibelt verktøy. Detaljerte og overbestemte planer tåler kun mer av det vi har fra før og gir ikke rom for nyskapende prosjekt. Dèt er en påstand, men etter mitt syn til ettertanke for politikere og administrasjon!
OG DET HANDLER OM DET GODE OMDØMME
Omdømme kan defineres som hvilke assosiasjoner som dukker opp når steds- eller merkenavn nevnes. Noen steder/ byer gir gode assosiasjoner, noen er nøytrale og kanskje mer preget av manglende profil, mens noen gir overveiende negative assosiasjoner. Å kritisere egen kommune kan være berettiget i mange sammenheng; men viktigere er å tilbakevise de negative oppfatningene eller foreta seg noe med fraværet av de positive fortellingene! Hvis ikke går man inn i negative, selvforsterkende prosesser som kan være vanskelig å snu. Samtidig må vi innse at svakt omdømme oppstår ikke uten grunn. Å oppnå det gode omdømme fordrer planmessig, langsiktig og bevisst arbeid med egne holdninger; det gjelder både politikere og administrasjon. Her må vi, byens innbyggere, også bidra konstruktivt og positivt til! Det er faktisk vår forpliktelse å være ambassadør!
Er vårt omdømme virkelig så viktig? Ja, fordi et godt omdømme skaper positive "vibrasjoner" og gir lyst til å bo ( tilflyttere/ boligsøkere), lyst til å etablere seg ( eiendomsutviklere, forretningsfolk, kremmere, gründere, investorer) og lyst til å besøke ( enhver som ønsker å oppleve kultur, handel og byliv)
KONKLUSJON ?
I by- og stedsutvikling er mange interesser involvert og naturlig nok opptatt av å få gjennomslag for krav og utspill. Det er forståelig. Verre er hvis særinteresser blir nøyaktig inntegnet på kart og nitid inngår i reguleringsbestemmelsene. Og husk at i neste runde møter initiativtaker og kommune — på godt og vondt- de som har myndighet til å stanse planer gjennom innsigelsesrett; Fylkesmann, kulturminnevern og vegvesen har stor gjennomslagskraft
Hva slags sentrumsplan ønsker vi? Jeg har kommet til at det bør være en plan som viser en langsiktig retning det oppnås konsensus om, men som gir rom for utvikling og endring underveis. Det blir riktignok krevende å etterleve en fleksibel plan, men likevel vil vi vel ikke ha en fasttømret "en-gang-for-alle" —plan? Planen skal åpne for og by på muligheter, ikke framstå som tvangstrøye. Og hvis vi nå, i det videre arbeid med sentrumsplanen, hele tiden velger tiltak som bringer oss nærmere en målsetting om tydelig, men raus og romslig bybygging og sterk omdømmebygging; er suksessen innen rekkevidde!
Signy Gjærum
Venstremedlem