Det gjør noe med den lokale stoltheten om man ikke kan tilby våre minste en velkomst i egen by. En skadet lokal stolthet er nok den minste konsekvensen av å miste vårt lokalsykehus. Tryggheten av å ha et lokalsykehus i byen er viktig.
Natt til onsdag var jeg på Kongsberg sykehus med på fødselen til min andre sønn. En helt fantastisk opplevelse. Fedre er jo i.h.t naturlovene satt litt på sidelinjen når det kommer til fødsler, det er egentlig lite vi kan bidra til i denne situasjonen. Det begrenser seg til logistikk, støtte og tenking. Natt til onsdag var det mine tre oppgaver, min måte å prøve å rettferdiggjøre min ære for at dette lille nurket kom til verden. Resten fikk vi hjelp til, heldigvis. Vi blei tatt godt vare på av personellet på vår fødeavdeling da vi kom dit ikke et minutt for tidlig. 29 minutter senere, var jeg far igjen. I en slik stund farer følelsene og tankene gjennom hodet. "Hva om vi hadde måte kjørt til Drammen?" I det øyeblikket gikk jeg fra å mene til å føle viktigheten av et lokalsykehus. Det er vel fysisk mulig å komme seg til Drammen på under 29 minutter, med blålys eller førerkortet som innsats. Vi som bor på Steglet skal kanskje ikke være de som klager mest over lang reisevei til Drammen, fin vei og ingen ferjer. Men mangel på sveler eller høl i "bånnpanna" hadde vært mager trøst om jeg hadde blitt ufrivillig fødselshjelper en plass rundt Herstrøm gatekjøkken. Men ikke noe av dette var realitet da vi rakk frem til Sykehuset Kongsberg, i byen hvor vi bor. Hvor kvalifisert helsepersonell fritok meg fra oppgaver jeg ikke er kvalifisert til.
Når man kommer til fødsler, er at det jo så uendelig viktig at alt går bra. Og jeg er veldig takknemlig for den hjelpen vi fikk.
Byen vår har ambisjoner om å bli en by på 40.000 innbyggere i nærfremtid. Vi har det som trengs, en god skole, spennende arbeidsplasser, flott natur og trygghet i et lokalsykehus med akuttavdeling. En trygghet om at hjelpen er nær. Vi leser om liv som blir reddet fordi kompetansen som redder liv er nær. Det er den kompetansen vi fortsatt trenger i byen vår. Om man ser Vestre Viken HF under et kureres de sykdommer som kureres kan. Det burde da være mulig å la "våre" kirurger få utveksle i kortere perioder med andre kirurger i andre Vestre Viken sykehus, så de får oppleve andre fagmiljøer. Det er vel det som kalles synergieffekt, å dra nytte av hverandre. Å fjerne stein for stein kalles å bygge ned og rasjonalisere. Det finner jeg meget rart da det ikke finnes noe som helst rasjonelt, med å fjerne akuttberedskapen i en by som har ambisjoner være et trygt hjem for 40.000 mennesker. Når det står om sekunder, er selv minutter lang tid.
Kongsberg sykehus er i høyeste grad en viktig brikke i det totale helsetilbudet i Kongsberg. Når kommunene, nå den 1.1 2012, skal overta en del av oppgavene til sykehusene, blir det ekstra viktig å ha et godt fagmiljø å støtte seg på. Ideen til regjeringen med samhandlingsreformen er jo at man skal behandles nærmere hjemmet, la oss håpe at det også gjelder akuttbehandling og kirurgi. I Kongsberg har vi alle muligheter til å følge opp helseministerens visjoner om "samhandling for et friskere Norge". Vi har et sykehus med erfaring og kompetanse, som har vist seg tilpassingsdyktige og omstillingsvillige. Her kan det høstes mye godt samarbeid for å løse kommunens utfordringer, for å tilfredsstillende løse de nye oppgavene man får. På mandag kan Vestre Viken HF vedta å flytte en stein til, og flytte akuttkirurgien til en avd. som har fått kritikk av Helsetilsynet for lange køer. Da forsvinner mye av kompetansen og tryggheten vi ønsker å tilby våre innbyggere.
Jeg håper de vedtak styret tar på mandag sikrer oss fortsatt akuttbehandling i Kongsberg , og fortsatt fødsler som sikrer våre nye barn retten til å stå under siste vers av Kongsberg drekkevise.
Bjørn Flo Knudsen
Nybakt pappa og kommunestyrerep (V)