Byen som tråkkes på

Mye vann har rent nedover Drammenselva siden byen ble kalt Norges største veikryss. Mye har skjedd med Drammen og drammensernes stolthet over byen. Men kan vi virkelig slå oss på brystet med at byen har fått den selvtilliten og pondusen som er nødvendig for en by som er av Norges ti største?

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**


Noen mener Drammen har gått fra å være "Norges største veikryss" og et "høl i asfalten" til å bli et "vakkert høl i asfalten". Fasadene har blitt flottere, elveløpet har blitt fantastisk, men fortsatt preges byens politiske mentalitet av småkårsmentalitet. Byen har gjennom hele sin moderne historie lidd av at Drammens politikere har stått med lua i hånda og sett andre skalte og valte med byens sjel og arealer.

Motorveien
Motorveien dundrer gjennom byen. Når den ble planlagt var store deler av Drammens befolkning motstandere av en motorveibru. Man ønsket å skåne byen med en tunell under byen. Storsamfunnets behov ble dominerende og Drammen la seg som vanlig flat.
Idag disponerer Jernbaneverket enorme arealer av Drammen sentrum. Langs Tollboden mot Tangen ligger det toglinjer brakk, overgrodd av småtrær. Andre linjer brukes til parkering av togmateriell.

jernbane

Foto: Jan Kløvstad

Arealkrevende

Drammen havn

Foto: Ståle Sørensen

Når store togsett parkeres over lengre tid settes de inn på et sidespor, langs sjølinjen på en av Drammens flotteste tomter og står der til allmenn beskuelse. Jernbaneverket behandler fortsatt Drammen som et veikryss og parkeringsplass. På Tangen, Brakerøya, Holmen og langs Tollbodkaia bedrives en høyst ineffektiv, arealkrevende virksomhet som gir lite inntekter i forhold til areal i kommunekassa. Dette er tomter som kunne vært omdisponert til økonomisk innbringende kunnskapsbasert næring, bolig og handel. Byens flotteste tomter brukes idag til et utleieselskap for anleggsmaskiner, et sementverk og som lagring for grus og pukk.

Plassering
Alt dette er aktiviteter som er viktige brikker i et storsamfunn, men hvorfor ikke en bedre arealplanlegging hvor slike aktiviteter flyttes ut av bykjernen?
Javisst er det et behov for parkeringsplass for tog i indre Oslofjord —men er togene nødt til å parkeres langs Drammens flotteste tomtearealer? Javisst er det behov for et sementverk, men må dette ligge midt i byen, på Holmen? En bilhavn er vel å bra, men må den absolutt ligge slik til at all tungtransport må ledes gjennom boligarealer i sentrum? Det er et behov for en fyringsoljeterminal langs Oslofjorden, men må den ligge midt inne i en by, med mulig eksplosjonsfare, lokal forurensing og tungtransport med tankbiler gjennom sentrum som resultat?

Skiller seg negativt ut
I Oslo ryddes det nå plass for byutvikling langs sjøfronten. Jernbaneverk og havnearealer legger ikke ned sin virksomhet, men omdisponerer sine arealer til byens beste. Tunge arealkrevende virksomheter flyttes ut av bykjernen og inn kommer nye mindre arealkrevende kunnskapsbaserte virksomheter. Det samme skjer i Trondheim og Bergen og en rekke andre norske byer. Drammen skiller seg negativt ut som en by som lar seg tråkke på av staten, havnevesenet, jernbaneverket og tunge næringslivsaktører.
Litt mer pondus og selvtillitt, litt mer "Drammen først", litt mer samarbeid om arealdisponering med omkringliggende kommuner. Litt mindre jernbaneverk og havnevesen, litt mer politisk vilje og Drammen kan bli en enda bedre by.

Ståle Sørensen

Foto: Torbjørn Tandberg

Ståle Sørensen leder Drammen Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**