Klappjakt på forskningsinstituttene

Etter at Sintef i 2007 ble dømt skattepliktig har skattemyndighetene drevet regelrett klappjakt på de øvrige forskningsinstituttene.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**

Trine Skei Grande

Trine Skei Grande
Foto: Ellen Hennissen

Det vitner om total mangel på forståelse for hvor viktig forskning er for vekst og verdiskaping.

E24 meldte allerede i 2006 at rundt 60 forskningsinstitutter kunne bli skattepliktige. Tidligere denne uken skrev Dagens Næringsliv at skattemyndighetene nå gjør sitt ytterste for å pålegge frittstående forskningsinstitutter inntektsskatt.

I klartekst: For institusjoner som er opprettet ene og alene for å utføre forskning, så inndrar staten forskningsmidler gjennom skatt.

Da blir det ikke vanskelig å forstå forskningsinstituttenes frustrasjon over en regjering og et byråkratisk embetsverk som mest av alt synes å ville legge kjepper i hjulene for deres virksomhet.

La det være sagt med en gang. Fremtidens vekst og verdiskaping avhenger av vår evne til å omsette kunnskap til ny virksomhet. Derfor må nyskaping og kunnskapsoverføring mellom forskning og næringsliv styrkes.

Det bør være uaktuelt å beskatte allment tilgjengelig forskning.

Inntil 2007 ble norske forskningsinstitutter ansett for å drive allmennyttig virksomhet, og følgelig unntatt fra å skatte av overskudd. Etter at Sintef ble dømt skattepliktig har skattemyndighetene drevet regelrett klappjakt på de øvrige forskningsinstituttene. En rekke institutter har i etterkant blitt kjent skattepliktige, ut fra resonnementet om at all oppdragsforskning er skattepliktig.

Til tross for dette fikk Transportøkonomisk institutt nylig medhold i sin klagesak til Skatteklagenemda. De blir følgelig ikke skattepliktig for forskningsprosjekter som er finansiert blant annet av Norges forskningsråd og EUs rammeprogram.

Denne avgjørelsen er imidlertid anket inn for Riksskattenemnda av Skattedirektoratet, som gjerne ønsker avgjørelsen overprøvd.

Forstå det den som kan.

At skattemyndighetene bruker tid og ressurser på dette fremfor andre og viktigere oppgaver er uforståelig.

Jeg er ikke like overrasket over den rødgrønne regjeringen. Etter seks år er det «hvileskjæret» som er deres bumerke i kunnskapspolitikken. Regjeringen fortsetter i samme spor, og er ikke lydhøre for innspill fra forskningsinstituttene om at skattepraksisen overfor instituttsektoren har et betydelig forbedringspotensial.

Statssekretær Roger Schjerva (SV) har uttalt at grensedragningen mellom «erverv til formål» eller ikke, er avgjørende for om et institutt er skattepliktig. Videre har han uttalt at dette utelukkende er opp til skattemyndigheten å avgjøre.

La meg minne om at det er vi som politikere som lager lover og regler i dette landet.

Dersom noe er uklart eller åpenbart urimelig, så er det vår plikt å se på om regelverket er tilfredsstillende. Det er det åpenbart ikke i denne saken.

Venstre fremmet sammen med de øvrige opposisjonspartiene allerede i 2008 et forslag i Stortinget om endringer i skatteloven. Vi ville frita forskningsinstitutter som mottar statlig basisbevilgning skatteplikt. Det fikk ikke støtte fra regjeringspartiene.

I høstens budsjettbehandling vil vi igjen forelå lovendringer som tydeliggjør at allmenn tilgjengelig forskning utført av forskningsinstitutter ikke skal være skattepliktige.

Slik instituttene nå blir skattlagt bryter det med den frie forskningen og den rolle instituttene skal ha. Sannsynligvis fører det også til mindre og dårligere forskning. Det er stikk i strid med ønsket om en levende norsk instituttsektor som bidrar med forskning på høyt nivå. Det rimer ikke heller ikke med målsettingen om kunnskapsoverføring mellom forskning og næringsliv styrkes.

Det er meningsløshet satt i system.

Trine Skei Grande
Leder Venstre

Bli medlem; Venstre og/eller Unge Venstre.

Tilbake til forsiden.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**