FrpU og Frp Sør-Trøndelag foreslo en kursendring på landsmøtet der homofile ektepars rettigheter til å bli vurdert som adopsjonsforeldre skulle stadfestes. Det som ville være å slå inn åpne dører i andre partier, fortonte seg som kontroversielt i Frp, ja karakterisert av mange aviser som saken som skapte mest debatt I all verden! Påberoper ikke Frp seg å være et liberalt parti?
Mangel på toleranse
Frp er ikke liberalere i ordets rette forstand, og står ofte i kontrast til de konservative partiene når det gjelder toleranse og åpenhet for flerkulturelle samfunn, i denne sammenhengen en inkluderende rettsstat der seksuell legning ikke legger preferanser. Liberalisme har sine røtter i en dyp humanistisk tradisjon der troen på det ukrenkelige enkeltindivid står i fokus. Dette menneskesynet kjennetegnes av tillit til det frie, ansvarsfulle og opplyste mennesket uavhengig av religion, nasjonalitet, hudfarge eller seksuell legning.
Det er en helt annen -isme jeg får i tankene etter både Torkil Åmlands og Per Sandbergs argumentasjon på landsmøtet i denne saken. Åmland peker på faren for å miste velgere ved å tillate homofil adopsjon og Sandberg advarer mot de sterke følelsene som evt. settes i sving av et slikt vedtak. POPULISME som gjerne kjennetegnes av å ta sikte på å få oppslutning og å sanke stemmer, klinger i mine ører ved slik argumentasjon.
Forhistorisk
Uavhengig av ideologisk filosofering – samme hvordan en snur og vender på dette – bare den kjensgjerning at dette er en sak for Frp i det hele tatt, vitner om en forhistorisk oppfatning om at noen er mer skikket enn andre – på grunn av legning. Kan vi som nasjon være kjent av dette? "Det er ikke slik at det er masse barn der ute som venter på å bli adoptert av homofile par", sier Vigdis Giltun på landsmøtet. Nei, disse barna venter på å få komme til en familie som kan ta ansvar for dem, gi dem kjærlighet og tilhørighet, og meg bekjent er ikke disse kvalifikasjonene forbeholdt heterofile
Torkil Åmland oppfordret også landsmøtet til å ta utgangspunkt i barns beste, ikke de voksnes ønsker. Er det ikke barnas beste som står i fokus når par blir undersøkt som skikket for adopsjon? Hvorfor skal ikke homofile par kunne vurderes som skikket på lik linje med alle andre som ønsker å adoptere? Jeg har tillit til at det å komme gjennom nåløyet som adoptivforeldre kvalifiserer nok – kanskje i motsetning til et mer eller mindre kvalifisert landsmøte i Frp.
En ikke-sak
Vedtaket ble da også at forslaget går videre til programkomiteen. Er dette en angst for å ta standpunkt, eller er det redsel for å miste velgere? La Frp stikke hodet i sanden og tenke seg godt om. Vi andre har ristet sanden godt ut av både ører og øyne – dette er en ikke-sak!
Ellen Lysne
Røyken Venstre