Avisen Nationen er opptatt av om Venstre bør mene noe om EU i neste stortingsperiode. «Det bør vi selvsagt gjøre», svarte Agder, da avisen nylig gjennomførte en ringerunde til fylkeslederne i partiet vårt. I artikkelen ga valgforsker og rikssynser Anders Todal Jenssen råd til Venstre om at vi bør la dette spørsmålet ligge. Vi ønsker her å begrunne hvorfor vi er uenig med ham.
Mange har sammenlignet EU med Titanic: Et dødsdømt skip som er i ferd med å synke til havets bunn. Heldigvis for oss er dette feil. For hvis EU er et skip, så er Norge ei slepejolle som er, og alltid har vært, solid fastgjort til Europa.
EØS-avtalen er bare én av de tykke trossene som binder oss sammen. Men denne avtalen, som i år feirer 20-årsjubileum, er en veldig viktig forbindelse. Formålet med EØS-avtalen er å styrke handel og økonomiske forbindelser mellom deltakerlandene. Ved å overholde de samme reglene skal det sikres mest mulig like konkurransevilkår.
Sentralt i dette avtaleverket er ønsket om fritt varebytte, fri bevegelse av arbeidskraft, frie rettigheter for næringsdrivende i ett land til å yte tjenester i et annet, og fri bevegelse av kapital — friheter som vi i Norge har nytt svært godt av.
I januar avleverte Europautredningen sin rapport: «NOU 2012:2 Utenfor og innenfor — Norges avtaler med EU». Utredningen er den mest omfattende analyse som noensinne er gjennomført av Norges forhold til Europa. Ambisjonen har vært å gi grunnlag for en kunnskapsbasert og realitetsorientert europadebatt. Dette er en debatt som vi, i motsetning til valgforsker Todal Jenssen, mener at Venstre bør engasjere seg i.
En av hovedkonklusjonene til Europautredningen er at Norge i løpet av de siste 20 årene er blitt mer tilknyttet Europa enn hva både lekfolk og eksperter er klar over. Utvalget slår også fast at EØS-avtalen har «bidratt til økonomisk vekst, økt sysselsetting og økt kjøpekraft. Sammenlignet med de direkte og indirekte samfunnsøkonomiske fordelene av EØS-avtalen er kostnadene ved avtalen begrenset».
Dette gjelder ikke minst for vår landsdel. Næringslivet i Agder er mer internasjonalt orientert enn i resten av landet. Vår geografiske plassering og vår historiske tilknytning til Europa bør innebære at vår landsdel inntar rollen som en pådriver for utviklingen av fremtidens integrering mellom Norge og Europa. Norge er mer avhengig av Europa, enn hva Europa er avhengig av oss.
I dag opplever EU en krise. Men er dette en krise som er skapt av EU, og av valutasamarbeidet om Euro, eller må ikke heller krisen tilskrives uforsvarlig låneiver? Har ikke kreditorene like stor skyld i krisen som låntakerne?
Er ikke årsaken til at dette kunne skje, vel så mye for få og for svake overnasjonale systemer som kan sette rammer for finansforvaltningen, heller enn for mange?
I motsetning til Titanic vil ikke Europa gå ned. Europa vil ikke forsvinne i bølgene for aldri mer å gjenoppstå. EU er allerede i ferd med å reparere og fornye og forbedre seg. Vi må ta stilling til hvorvidt vi skal være med på gjenreisningen, eller om vi, også på lang sikt, har råd til å la Europa finne sin form uten at vi skal få muligheter til påvirkning.
Det er i Norges interesse å få Europa på rett kjøl igjen. Å vurdere Europa som et synkende skip vi skal styre unna, er en kortsiktig tanke. Våre europeiske samarbeidsland vil komme ut av denne dyrekjøpte erfaringen, sannsynligvis enda mer samlet og dyktiggjorte. Behovet for å ha en samlet politisk og økonomisk politikk er identifisert, og det utformes nå strukturer som skal sikre dette.
Europautredningen viste klart at Norges tilknytning til EU i dag innebærer et stort demokratisk underskudd for oss. Vi har ingen mulighet til å påvirke direkte de beslutningene som tas i EUs utvalg og organer, vi er prisgitt lobbyvirksomhet og andre lands ivaretakelse av våre interesser.
Et medlemskap ville gitt oss plass i utvalgene, der mange av beslutningene fattes, og i dem ville Norges stemme hatt samme vekt som de store landene. Norges integrasjon i Europa, og beslutninger tatt i EU, påvirker veldig mer av vårt hverdagsliv. Sentrale rammevilkår for viktige samfunnsområder i Norge utformes og utvikles kontinuerlig i EUs demokratiske organer — økonomi, næringsliv, arbeidsliv, velferd, helse, distriktspolitikk, energi, miljø, klima, samferdsel, forskning, utdanning, mat, landbruk, fisk, alkohol, likestilling, forbrukervern, sivil beredskap, grensekontroll, innvandring, politisamarbeid og forsvarspolitikk.
Norge har tilpasset seg 75 prosent av EUs regelverk, sammenlignet med de medlemslandene som deltar fullt ut i alt EU-samarbeid. Våre velferdsutgifter er også avhengig av det europeiske arbeidsmarkedet. Til nå har velferdseksporten vår vært liten, og gevinstene ved arbeidsimport stor. I 2008 eksporterte vi 4 av 350 milliarder trygdekroner, men denne andelen forventes å øke. Norge har påtatt seg et solidarisk ansvar med Europa om trygdeytelser gjennom EØS-avtalen, derfor er det i vår interesse at arbeidsmarkedet i Europa fungerer godt.
På kort sikt kan det fremstå som søkt for Venstre å innta rollen som det partiet som igjen reiser debatten om norsk EU-medlemskap. SV og Sp ønsker å kutte trossene som binder oss til Europa, og mange i Norge vil nok i dag si at det er en fornuftig tanke.
Men kan vi virkelig bare lukke øynene for det som skjer og fortsette vårt solbad på denne lille slepejolla vår? Bør vi la oss blende av frykt når rikssynserne varsler politisk selvmord ved å ta virkeligheten inn over oss? Vi mener tvert imot. Vi må vise ansvarlighet nok til å kunne drøfte åpent og fritt hvordan Norge skal orientere seg i utviklingen av demokratiet som er etablert i den verdensdelen som vi vitterlig er en del av. Hvordan skal vi sikre demokratiske og bærekraftige vilkår for det nye Europa, der Norges interesser også tillegges vekt?
Venstre er et liberalt, demokratisk og reformvennlig parti. Det bør tilsi at vi nå må våge å ta debatten om hvordan vi skal sikre Norges interesser i et nytt, sterkt Europa.
Heidi Foyn Thomassen, fylkeleder Agder Venstre
Stein Inge Dahn, politisk nestleder Agder Venstre