– Problemet med de nye reglene er at de kan føre til avkorting av stipendet uten sammenheng med studentens reelle disponibel inntekt, uttaler Dag Jørgen Hveem, som utdyper: – Nå kan brutto kapitalinntekter føre til avkorting av stipendet. Dette kan f.eks. føre til at en som leier ut sin bolig for å studere et annet sted, mister hele stipendet, selv om leieinntektene ikke dekker mer enn renteutgiftene på boliglånet. I tillegg må det betales 28 % skatt på leieinntektene.
– Reglene kan føre til mindre mobilitet og unødig mye ressurser på planlegging og tilpasning. Stipend/lån fra Lånekassa utgjør kr 92.500 for studieåret, hvorav stipendet er på kr 37.000. Beløpet kan bety mye for enkeltpersoner, mens en justering av reglene til nettoprinsippet vil være temmelig ubetydelig for statskassa, poengterer Dag Jørgen.
I følge Statistisk Sentralbyrå dekker midlene fra Lånekassa ca 40% av studentenes inntekter, så de aller fleste har inntekt ved siden av studiene. Utgjør summen av brutto lønns- og kapitalinntekt på årsbasis over kr 145.400 i 2012 og kr 151.216 i 2013, avkortes stipendet med 50% av overskytende inntekt.
Etter sommerens Dagsrevy-oppslag, justerte Kunnskapsdepartementet reglene slik at renteinntekter fra BSU holdes utenfor, men dette er i følge Dag Jørgen ikke godt nok. Han har anvist en enkel løsning, nemlig at netto og ikke brutto kapitalinntekter legges til grunn for avkortingen, og han tror det er gode utsikter til at reglene blir endret.
– Ja, det tror jeg. Høyres stortingsrepresentant og andre nestleder i finanskomiteen, Jan Tore Sanner, har i en e-post til meg flagget at han regner med at de borgerlige partier vil ta opp saken ved høstens budsjettbehandling, med mindre departementet innen den tid har rettet opp skjevheten. Og skulle det rødgrønne flertall stemme ned netto-prinsippet nå i høst, tar jeg det for gitt at en ny borgerlig regjering får dette på plass høsten 2013, avslutter Dag Jørgen.