Ordfører,
I høst har jeg besøkt 36 barne- og ungdomsskoler i Kristiansand. Det er trolig det klokeste jeg har gjort i løpet av mine 15 år som politiker. Besøkene har først og fremst gitt meg kunnskap om hvor gode skolene våre er. Rektorer som leder. Lærere som strekker seg langt for ungene. Elever som trives og elever som lærer. Men besøkene har også gitt meg et innblikk i de utfordringene Kristiansandsskolen står overfor. Det som begrenser ledelse, læring og trivsel.
Toppsaken på VG-nett i går kveld var SV og Høyre som kranglet om hvem som skal ha æren for fremgangen i norske elevers prestasjoner. For min del kan verken SV eller Høyre ta æren fra dyktige lærere i klasserommet. Og når jeg spør rektorene hvor skoen trykker mest, og hvordan de ville disponert en tenkt budsjettøkning ved sin skole, får jeg et tilnærmet unisont svar: Flere lærertimer. Altså høyere lærertetthet. Og mange snakker om situasjonen som før og nå.
Dere har hørt meg lese dette sitatet før, men jeg gjør det igjen. Fra 1. tertialrapport 2012: "Skoler med stort negativt fond eller som hadde stort overforbruk i 2011, planlegger nedbemanning fra høsten. Disse skolene vil måtte redusere kvaliteten i forhold til inneværende år". Dette er situasjonen NÅ.
Vi vet alle at vi må ta noen grep på struktur, men det er det som kommer ut på andre siden som er det viktigste, og det må være økte ressurser til det som skjer i klasserommet. Det har vi hittil sett lite til. Og det er det skolene ønsker seg.
Ingen av partiene hadde mulighet til å skape rom for de store endringene på toppen av rådmannens budsjettforslag i år, og samtidig levere et forsvarlig økonomisk opplegg. Likevel har vi alle gjort noe. Venstre var aldri i tvil om at jobb nummer én for oss var å forsøke å øke rammene til oppvekstsektoren. Forsøke å gi skolene mulighet til øke antall lærertimer i klasserommet. Ressurser som styrker muligheten til mer tilpasset opplæring og til mer tidlig innsats.
Ett av Venstres to verbalforslag er å be om en sak om gjennomgang av den økonomiske tildelingsmodellen for skolene i Kristiansand. Igjen. Vi vil aldri klare å utforme en modell der alle er fornøyde, men de tilbakemeldingen jeg har fått når jeg har spurt rektorene om dagens modell, forteller meg at det er klokt å ta ei ny runde nå. Både på den sosioøkonomiske komponenten, på stykkprissystemet og resten av modellen. Vi starta så vidt denne debatten i oppvekststyret i fjor. Nå er det på tide at vi fullfører den og ber om en egen sak på agendaen.
Så må jeg si at jeg synes det er skummelt at flertallet legger opp til ytterligere en administrativ skolesammenslåing allerede fra august 2013, uten å vite hvilke skoler. Det er 9 måneder til. Hva slags prosess er det?