Kulturminnevern skaper stort lokalt engasjement fordi folk bryr seg om å bevare byens karakter. Oppslutningen rundt byvandringer, byhistoriske utstillinger viser at kulturminner og historieformidling er viktig for folk. Moderne byborgere søker kvalitet, innhold og historie fordi det gir bylivet ekstra mening. Grünerløkka er et av Oslos mest populære boområder nettopp fordi bydelen har bevart sitt historiske preg. Kulturminner er steds- og identitetsutviklende.
Dette må utbyggere ta på alvor, ikke bare for å ta ansvar for kulturminner og historie, men fordi det kan gi deres utbyggingsprosjekter større verdi. Hvis utbyggere i større grad utnytter potensialet i gamle bygg og videreføre karakteren i større kulturmiljø, vil det tjene både dem selv og byen.
En rapport fra NIKU i 2012 viste at bevaring av kulturminner og kulturmiljø genererer flere viktige verdier. For det første er bevaring med på å skape kulturelle verdier, se bare på Mathallen i Oslo. Fabrikkbygget ble omgjort til en moderne mathall samtidig som man bevarte den eldste fasaden, samt noen meter av en nyere fasade. På den måten fremstår Mathallen som et tydelig historiefortellende element i området sammen med Dansens hus. Begge byggene fungerer som kultursteder for en moderne befolkning.
Videre skapes det sosiale verdier ved at kulturminnene tiltrekker seg folk som gjør disse stedene til lokale samlingssteder. Gjennom funksjonsblanding kan kulturminner på den måten skape møtesteder, øke tilgangen til det offentlige rom, samt øke bomiljøets attraktivitet.
Det er også miljømessige verdier knyttet til vern av kulturminner. Gjennom å dokumentere kulturminner kan man noen steder forbedre eldre bygningsmasse i stedet for å bygge nytt. Gjenbruk av bygningsmasse og transformasjon av industriområder bidrar dessuten til å åpne arealer for flere grøntområder.
Økonomiske aktiviteter og nye næringer er essensielt for å utvikle en mangfoldig og dynamisk hovedstad for fremtiden. Ved å sikre gjenbruk av eldre bygningsmasse kan kulturminner gi økonomisk verdi gjennom merkevarebygging for nye, verdiskapende bedrifter. Kulturminner kan ha en kommersiell verdi som ofte overses av utbyggere som bare ønsker seg moderne signalbygg uten tilpasning. Mange kreative bedrifter holder til i eldre bygningsmasse, og bygger opp sitt image rundt det. Offentlige leietakere kan være med på å sikre forutsigbarhet for slike prosjekter.
Det er ikke slik at utbyggerne alene sitter med ansvaret for at kulturminner ikke har blitt utviklet til gode byrom og prosjekter. Kulturminnevernet har i liten grad vært åpne nok for utvikling av gamle bygg. Det har i altfor stor grad handlet om å skulle bevare bygg uten funksjonelle tilpasninger. Manglende fleksibilitet fra kulturvernmyndigheter og utbyggere har medført at mange bygninger har forfalt som kunne vært delvis bevart.
Samtidig er det viktig å ta antikvariske myndigheter på alvor. På 1960-tallet kom det flere forslag om å rive Grüneløkka for å bygge moderne boligblokker der. Man så ikke den gang hvor spesielt og bevaringsverdig strukturen og karakteren på løkka var. Dessverre merker man de samme holdningene i dagens debatter om vern: Gjentatte ganger argumenteres det med at bygg av nyere dato ikke er bevaringsverdige og ikke estetiske nok til å ivaretas. Kulturminnevern handler ikke om hva som er pent å se på, det handler om å ta vare på historiske spor fra andre tider.
For å sikre en god bevaringspolitikk for fremtiden, må man få til et samarbeid mellom kommunen, antikvariske myndigheter og utbyggere som kan tjene alles interesser. Ved å få en felles forståelse for verneverdiene og behovet for å utvikle bygninger og områder til å passe nye behov, kan vi få til en politikk som bidrar til å realisere de sosiale, miljømessige, kulturelle og økonomiske verdiene ved bevaring.
Et viktig grep i den sammenhengen er å tydeliggjøre hva slags regler eiere av vernede bygg har å forholde seg til. Desto mer presise bevaringsbestemmelsene er, desto enklere er det for en eier å forholde seg til og etterleve disse kravene.
Med godt samarbeid mellom Plan- og bygningsetaten, Byantikvaren, eiere og utbyggere, kan man finne gode løsninger for fremtidens Oslo. Gode utviklingsprosjekter som dette tjener til å vise at vekst og vern ikke nødvendigvis står i konflikt med hverandre, men i beste fall kan være gjensidig forsterkende.
Espen Ophaug (V), nestleder i byutviklingskomiteen
Kronikken stod på trykk i Aftenpostens Osloby-bilag 23. april