Folk først i helsesektoren

Foto: Steinar Bleken

Venstre vil særlig løfte frem fem helsepolitiske temaer ved høstens valg: 1. Et godt offentlig helsevesen som sikrer likeverdig tilgang til helsetjenester og styrket pasientsikkerhet. 2. Forebygging og tidlig hjelp. 3. Bedre psykisk helsehjelp i kommunene. 4. Mindre byråkrati; helsepersonell skal få mer tid til å drive pasientbehandling. 5. Mer politisk styring av sykehusene. Dette skriver Rebekka Borsch i ukas utgave av tidsskriftet for norsk legeforening.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**

Mye går bra i norsk helsevesen. Det jobber mange dyktige, engasjerte mennesker i helsesektoren. Likevel er det en del utfordringer og systemfeil som vi må ta tak i, både for å bedre behandlingen av den enkelte pasient, for å lette arbeidshverdagen til helsearbeidere og for å styrke den politiske styringen. Venstre vil sette folk først i helsesektoren.

Venstre mener frislipp av private aktører vil undergrave det offentlige helsevesenet på sikt. Først og fremst frykter vi en kompetanseflukt fra det offentlige. Venstre har i stedet tro på at det offentlige kan bli smartere og dermed få unna flere køer. Det er essensielt at det offentlige helsevesenet tilbyr så god kvalitet og har så god ressurstilgang at det ikke oppstår et klasseskille når det tjelder helsetjenester.
Det brukes over 100 milliarder årlig på spesialisthelsetjenesten. Noen utfordringer: Leger og sykepleiere bruker mindre tid på pasientrettet arbeid og mer tid foran pc-en. Det går på bekostning av pasientbehandling. En del pasientgrupper opplever lange ventelister, og vi ser fortsatt eksempler på korridorplasser, dårlig tilgjengelighet, feil ved innkallingsrutiner osv. Det må vi gjøre noe med, men ikke ved å undergrave det offentlige helsevesenet.

En annen utfordring er sosial ulikhet i helse. Vi vet at det er enklere for ressurssterke pasienter å få oppfylt sine rettigheter enn svakere grupper, som rus og psykiatripasienter. En fast kontaktperson til alle som innlegges må innføres snarest. Det må også sørges for bedre informasjon om pasientrettigheter, slik at pasienter fra ulike sosiale lag får samme behandling like raskt.

Medisin, helse, sykehus, lege

Foto: Microsoft

Venstre vil korte ned på ventelistene ved å la helsepersonell få mer tid til å drive pasientbehandling. Blant tiltakene er kutt i byråkratiet og helsesekretærer som avlaster legene. Venstre har også foreslått en forenklingskommisjon som gjennomgår antall resultatmål, lover, forskrifter og regelverk med mål om å redusere unødig byråkrati. I tillegg må det bli implementert nasjonale standarder for IKT-systemer.

Styrket helsetilbud i folks nærmiljø
Frem til 1950-tallet var smittsomme sykdommer vår største helseutfordring. I dag er det de ikke-smittsomme sykdommene som fyller legekontorer og sykehus. Både fastleger, helsesøstre og helsestasjoner gjør en viktig jobb med forebygging. Venstre vil derfor gi fastlegene et bredere ansvar for å følge pasienten, opprette flere fastlegehjemler og ansette 1000 nye helsesøstre over fire år.

Forebygging handler imidlertid også om den mentale helsen. Ifølge Folkehelseinstituttet er psykiske lidelser hovedårsak til omtrent en tredel av alle uførepensjoner. Tallet er sannsynligvis høyere, fordi mange med psykiske lidelser innvilges uføretrygd for ikke-psykiske lidelser. Da er det uholdbart at det ved utgangen av 2012 sto over 9 000 voksne og 3 400 barn i kø for psykisk hjelp i Norge. Dagens kø gjør at små psykiske problemer blir store, alvorlige og livstruende. Det er grunn til å tro at mange problemer som havner i spesialisthelsetjenesten, ville blitt løst i førstelinjetjenesten dersom det var et godt utbygd tilbud i kommunene. Vi vil derfor styrke primærhelsetjenesten, ikke bare for somatiske lidelse, men også for psykisk helse. Lavterskeltilbud med høy kvalitet i folks nærmiljø vil ikke bare gi stor menneskelig gevinst, det vil sannsynligvis også være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Mer politisk styring i stort, mindre i smått.
Venstre mener foretaksmodellen har svakheter med tanke på ansvarsfordeling og byråkratisering. Derfor ønsker vi en utredning om alternativ organisering. Vi legger imidlertid ikke ned en modell før vi har andre gode, alternativer. De har vi ikke ennå.

For å styrke den politiske styringen ønsker vi at Stortinget skal vedta en rullerende nasjonal helseplan som definerer og konkretiserer sykehusstrukturen, behandlingstilbudet og de overordnede prioriteringene i helsevesenet. Vi vil flytte mer makt og flere avgjørelser fra helseforetakene ned til det enkelte sykehus. Videre vil vi øke andelen av rammefinansiering til helseforetakene, for å gi foretakene et mer helhetlig ansvar.

Rebekka Borsch

Rebekka Borsch

Rebekka Borsch,
stortingskandidat
Buskerud Venstre

Følg meg på Facebook:
Rebekka Borsch – Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**