Saken om skolehelsetjenesten viser at kommunen bør gå en tredje gang gjennom egen praksis. Ansatte ønsker å gå til media for å beskrive egen hverdag, men egen leder prøver å fraråde dem. De var modige og stilte til intervju. Ingen ble kritisert i intervjuet, ingen ble utpekt som skyldig. Intervjuet var en ren hverdagsbeskrivelse. Ingen lojalitetsbrudd skjedde.
Det samme er situasjonen i pleie og omsorg. Ansatte sier ifra om køer på sykehjemsplass, mens ledelse sier det er nok sykehjemsplasser. Det måtte mediaomtale til for at denne uenigheten skulle bli oppklart. Mange av dem som i dag har sykehjemsplass, hadde blitt tildelt omsorgsbolig om vi hadde hatt nok av dem, derfor har vi i teorien nok sykehjemsplasser. Teoriplasser hjelper svært lite dem som står i kø, og mens vi venter på nye omsorgsplasser, har vi mangel på sykehjemsplasser. Dette bør komme klart fram.
Hvordan kan politikere i Drammen kommune vite at kvaliteten på en tjeneste ikke holder mål, dersom det skjules av ledere og de ansatte får indirekte munnkurv? Politikk handler om å prioritere, og noe blir alltid nedprioritert, men denne prioriteringen bør skje basert på kunnskap om de reelle tjenestene. Denne kunnskapen får vi kun, dersom ansatte og ledere føler seg trygge på at de kan beskrive situasjonen som den er, og ikke pakke det inn i et byråkratisk språk som skjuler de manglene som finnes. Drammen kommune må fortsatt jobbe for å bedre sine holdninger rundt ansattes og leders ytringsfrihet. Det er vitalt for en kommune som jobber med kvalitetsarbeid.
Ulla Nordgarden
Drammen Venstre