Fortett med vett

Fortetting av boligområdene er igjen et aktuelt tema. Anledningen er pågående høring av kommuneplan.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**

Ellen Korvald

Foto: Bjørn Flo Knudsen

Forslaget som flertallet i formannskapet nå har sendt på høring, øker fortettingsmulighetene i sentrumsnære boligområder vesentlig. Det foreslås å utvide dagens sentrumssone som har svært høy utnyttingsgrad, til også å omfatte de sentrumsnære småhusområdene. Blant annet berøres boligområdene mellom Baneveien og Olavsgate/Prahmsgate og boligområdene mellom Vestsida og Teknologiparken.

Dagens kommuneplanbestemmelser gir allerede disse områdene store muligheter for fortetting og nye boenheter. Men reglene er likevel slik at eksisterende og nye boliger er sikret en del hage- og grøntareal.

Rådmannen har laget en konsekvensutredning om de foreslåtte endringene. Den viser at det nye forslaget muliggjør en seksdobling av antallet boenheter i disse områdene. For å få til dette, settes det svært små krav til uteoppholdsareal og mesteparten av tomtearealet kan bebygges. Etter min mening gir dette gir en rekke uheldige konsekvenser:

· Disse boligområdene vil endre seg fra hyggelig småhusbebyggelse med hager til områder dominert av 2-3 etasjes tett og kompakt bebyggelse med minimale grøntarealer. Ønsker vi denne endringen?

· Hager som før var til epletrær og lek, vil stort sett bli nedbygd. Hvor skal ungene leke?

· Med en seksdobling av antall boenheter vil det svært lett oppstå trafikkaos i gamle boliggater dimensjonert for helt andre forhold.

· Høringsforslaget innebærer også reduserte krav til parkering på egen tomt. Dette vil gi økt behov for gateparkering. Hva med framkommeligheten? Jeg tør ikke engang å tenke på hvordan forholdene kan bli ved en brannutrykning etter et snøfall.

· Disse områdene er skoleveg for mange barn på veg til Raumyr og Wennersborg skoler. Hvordan blir trafikksikkerheten for barn til og fra skolen med den økte trafikken. Vil enda flere foreldre kjøre barna til skolen fordi skolevegen er for trafikkfarlig? Og med det bidra til enda mer kaos.
Hensikten forslaget er å gi så gode utnyttingsmuligheter at utbyggere vil kjøpe opp enkelteiendommer for så å fylle tomta med flerbolighus. Det vil gi mange sentrale boliger. Men vil det gi gode boområder for barn? Er det ikke bedre å senke fortettingsambisjonene noe og beholde disse områdene attraktive for barnefamilier?

Aftenposten hadde i fjor høst en artikkel om hagefortetting i Oslo. Jeg siterer forsideoppslaget: "Utbyggernes hagefest. De fylte en eplehage med boliger og tjente 50 millioner kroner. Fortetting i Oslo er god butikk." De skrev også om frustrerte naboer.

Ønsker vi virkelig denne omformingen av Kongsbergs bynære boligområder? Skal eksempelvis Kragsgate, Kirkegårdsveien og Pramsgate bli like tettbebygde som sentrumsgatene?

Kompakte byer og fortetting er i samsvar med moderne bypolitikk med mål om god arealutnyttelse. Fornuftig nok. Men det må da finnes grenser! Dagens regler gir som sagt også store fortettingsmuligheter. Utvider vi dette ytterligere, vil jeg karakterisere det som fortettingshysteri.

Så Kongsbergfolk, – nå må dere delta i debatten! Hvis dere er skeptiske til en så stor fortetting, må dere si det. Det er nå, fram til 28. mars, det er høring. Det er lett å tolke taushet som enighet med forslaget.

Ellen Korvald, Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**