Et bånd eller en blomst?

Skien kommune
Skien kommune, Foto: Kenneth Berg

Jeg leser Vardens ledere med stor interesse. Den 7. april er overskriften det retoriske spørsmål “Et bånd eller en blomst ?”

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**

Dette handler om byutvikling. For at kommunen skal blomstre, må man ta overordnede valg og velge rett. Da utkast til ny arealplan kom til førstegangsbehandling i formannskapet, var det tydeligste grepet å gjøre byen og det definerte bybåndet tettere. Venstre støttet og støtter dette. Svaret på hva Skien og Grenland nå trenger mest av alt i den fireårsperioden vi går inn i, er arbeidsplasser – og en langt mer kompakt byutvikling enn hva vi til nå har hatt. Per dato har vi høyere prosentandel eneboliger, bruker bilen mer og kollektivløsninger mindre enn byer vi liker å sammenligne oss med. Som lokalpolitiker ser jeg derfor som en viktig oppgave å utvikle den kompakte byens kvaliteter. Det vil få byen til å blomstre. En tettere og mer kompakt byutvikling er riktig i lys av miljø- og klimautfordringer, men minst like viktig for hverdagslivet til byens borgere. Vi bør ikke basere framtidssamfunnet på timer med daglig transport av folk flest, uansett om dette skjer med bil, buss eller bane. Det er dårlig samfunnsøkonomi og også redusert livskvalitet for den enkelte og for familier. Dette står ikke i motsetning til livskraftige bygder og lokalsamfunn. Skien skal tilby varierte oppvekstmiljø og bomiljø, og gjør det.

Hvilken medisin er den rette? Det er ikke tid nå for å bygge ut en ny satelitt på oppimot 400 boenheter på et område – Bervikåsen- som per dato har mangler på det meste av infrastruktur, som ligger utenfor bybåndet – og som i realiteten vil tilby mer av det vi per dato har for mye av. Formannskapets flertallsvedtak om å legge inn feltet Bervikåsen, har flere risikosider ved seg; det vil med stor sikkerhet ikke styrke Skien sentrum, og det legger også begrensninger på andre langt mer sentrumsnære områder det kunne vært aktuelt å legge inn i arealplanen som mindre boligområder – dersom man først skulle utfordre bybåndsstrategien noe. Dette gjelder særlig områder nord for sentrum hvor infrastruktur er i stor grad ivaretatt, hvor prinsippet om vern av dyrkbar mark ikke blir utfordret og hvor geografien i større grad tilsier at sentrum styrkes i stedet for å tappes.

Venstre konkluderer i arealplansaken med å bygge opp om bybåndstrategien. Det er den medisinen vi trenger nå. Kommuneplanens arealdel ” tenker på alt”, men holder man bybåndstrategien opp mot andre strategiske valg, mener jeg at bybåndstrategien er et helt rett grep bl a for å få sentrum til å blomstre. Og at sentrum blomstrer er ganske avgjørende for byens omdømme ogutvikling.

Signy Gjærum (V)

 

 

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**