Dette innlegget av Erik Lundeby, ordførerkandidat for Venstre og medlem av Valgstyret i Frogn, sto i Amta 29.04.2015.
I et innlegg i Amta 9. april tok jeg opp at tunge valgkandidater sitter i Valgstyret i Frogn. Dette skyldes at man har valgt å la Formannskapet utgjøre Valgstyret. Som Formannskapsmedlem må jeg sitte og vurdere om stemmer på meg selv skal godkjennes, enten jeg vil eller ikke. Denne havresekken vil jeg helst ikke passe.
Jeg kritiserte også de andre partiene i Kommunestyret for at de ikke hadde begrunnet hvorfor de stemte mot en endring da saken ble behandlet etter initiativ fra oss i Venstre. Nå har Bente Bjerknes fra KrF og Rita Hirsum Lystad fra Ap redegjort for sitt syn i Amta. Det er i seg selv positivt, og særlig positivt at Ap signaliserer at de vil ha en ytterligere diskusjon om saken i partiet. Da kan det være grunnlag for å ta opp saken på nytt, i hvert fall før neste valg.
Begge argumenterer for at ordningen gjør liten praktisk forskjell. Det er få stemmer som vurderes i Valgstyret, og vurderingen skjer på grunnlag av formelle kriterier med lite rom for skjønn.
Jeg vil understreke at jeg ikke har opplevd at det drives partipolitikk i Valgstyret i Frogn, og at jeg ser at muligheten for dette er begrenset. Det som gjenstår, er da hvilket signal vi sender ut i verden.
Internasjonale valgobservatører fra OSSE har kritisert valgordningen i Norge. Norge retter seg bare delvis etter kritikken, fordi vi synes det er mest praktisk, og lite risikabelt, å fortsette med valgstyrer der kandidatene selv har ansvaret for å vurdere om stemmer på dem selv skal godkjennes.
Bytt ut “Norge” med “Azerbadjan” eller “Kenya” i det forrige avsnittet og les det høyt. Da får du kanskje en smak i munnen av hvordan dette kan oppfattes utenfra? Birger Eriksens by og avistegnerbyen bør strekke seg litt lenger for demokratiet. Det koster så lite.
Hva om vi henter inn partiveteraner som ikke lenger driver politikk – kanskje under ledelse av en tidligere ordfører? Dette er en gruppe som selv har fått folkets tillit, og forstår godt hva dette dreier seg om, men som ikke har noen personlige interesser knyttet til valget. Slik kan Valgstyret bli en æresvakt for demokratiet i Frogn.
Her er Erik Lundebys opprinnelige innlegg, som sto på trykk i Amta 9. april 2015.
Sett noen andre til å passe havresekken
Av Erik Lundeby, Venstres ordførerkandidat
Jeg opplever et sterkt ubehag ved å skulle godkjenne stemmer på meg selv under kommunevalget. Venstre foreslo å endre ordningen slik at kandidatene ikke kan sitte i valgstyret, men ble møtt med en øredøvende taushet i Frogn Kommunestyre 23. mars. Bortsett fra en av SVs representanter, støttet ingen av de folkevalgte i Frogn forslaget. Dermed får vi ikke et valgstyre i tråd med internasjonale anbefalinger. Ingen gikk på talerstolen for å begrunne hvorfor.
Sent på kvelden 14. september skal Valgstyret i Frogn møtes. Toppkandidatene for Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre – og noen høyt plasserte listekandidater fra de andre partiene – skal vurdere stemmer som funksjonærene i valglokalet har vært usikre på. Stemmer som vil være på listene valgstyrets medlemmer står på, og der valgstyrets medlemmer kan ha fått personlige ekstrastemmer. Skal de godkjennes, eller skal de ikke?
Ingen av oss hadde sittet i møtet dersom spørsmålet var om vi selv fikk lov å bygge garasje. Da hadde vi åpenbart vært inhabile. Men altså ikke når det er spørsmål om vi skal få noen av kommunens øverste politiske verv?
Valgobservatører fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) uttalte etter valget i 2009: ”Valgkandidater bør ikke kunne delta i stemmestyrene og valgstyrene. Slik hindrer man faktiske eller opplevde interessekonflikter, eller situasjoner som kan oppfattes som interessekonflikter.”
Norsk lov ble endret etter denne kritikken, slik at listekandidater ikke lenger kan være stemmemottakere. Valgstyrene lot man være. Et knapt flertall av norske kommuner fryktet at det kunne være vanskelig å få tak i folk som ville ta jobben. Hva slags grunn er dette til å la være å rydde opp når det er skapt tvil om demokratiet?
Det er lovlig, men er det forsvarlig? Med Oscarsborg, Avistegnerhuset og en ordfører som er engasjert i internasjonalt fredsarbeid har Frogn en spesiell profil som tilsier at vi bør strekke oss langt for å leve opp til internasjonale krav til et velfungerende demokrati.
Om andre toppkandidater enn Sylvi Ofstad Samstag og jeg synes det er greit å saksbehandle om deres egne stemmer skal godkjennes, bør de i det minste begrunne det overfor borgerne i Frogn. Kan dere forklare dere, Rita Hirsum Lystad, Ole Scheie, Bente Bjerknes og Hans Kristian Raanaas?