Observasjoner fra bakerste benk
Som forberedelse til det som forhåpentligvis blir en plass i kommunestyret i Hurum fra høsten har jeg det siste året vært nysgjerrig, fascinert og overrasket tilskuer på en rekke kommunestyremøter og andre politiske møter i Hurum kommune.
Nysgjerrig fordi jeg ønsker å forberede meg på mulige 4 år som folkevalgt og å forstå de strømninger og valg som tas og ikke tas i Hurum-politikken. Fascinert fordi jeg opplever en svært lite grad av visjonært, strategisk og målrettet politisk arbeid.
Overrasket blir jeg over nivået på diskusjonen og spesielt med tanke på omtalen av andre politiske og upolitiske aktører og ikke minst mangelen på politisk lederskap.
En rekke faktorer taler sterkt for at Hurum gjennom en årrekke har hatt en politisk ledelse som har mislykkes i sitt arbeid med å bygge og styrke Hurum som bosted, destinasjon og aktør på det sentrale Østlandet. Vi opplever manglende befolkningsvekst og til og med befolkningsnedgang, kraftig frafall fra videregående skole og en rekke sosiale faktorer som ikke kan sies å være annet enn resultat av ufornuftige og lite vellykkede vedtak.
Alle som en gang imellom forteller mennesker man møter at man bor på Hurum har vel opplevd den totale mangelen på kunnskap om Hurum som folk utenfor kommunen innehar. Mange vet ikke hvor det ligger rent geografisk, men det mest skremmende er at merkevarebyggingen av Hurum må sies å ha vært svært lite effektfull.
Et av de siste bevis på Hurums manglende attraktivitet er det faktum at kun 1 tilbyder var interessert i utvikling og utbygging av Sætre sentrum.
Den siste tiden har vi også sett en rekke utspill i media, spesielt i forbindelse med valget av skoleløsning for Hurum sør, hvor innbyggere velger seg ut av kommunen i frustrasjon og savn etter utvikling. Hvor ligger problemet? Min analyse er enkel; Problemet sitter og har sittet i de kommunestyrer som har hatt makten i Hurum de seneste år.
Utfallet mot rektor Hilde Stavdals oppsigelse, gjentatte negative utsagn fra folkevalgte om folkelig engasjement og særs primitive og selvsentrerte utspill fra talerstolen i kommunestyret er for meg beviser på at Hurums folkevalgte har et fokus som holder Hurum tilbake.
I en rekke store spørsmål som er veivalg av betydning for Hurum finnes det ingen rød, eller blå for den saks skyld, tråd i vedtakene. Det er ingen styringsverktøy som bistår de folkevalgte med å ta beslutninger som sikter mot et felles mål.
Vi har ingen vilje til styrt utvikling og de overordnede linjene og visjonen er fraværende i politiske diskusjoner og ytringer.
Etter nedleggelsen av Sødra Cell på Tofte burde man satt seg ned i et politisk felleskap for å finne grunnlaget for et felles løft for Hurum. I stedet har man både på Tofte, på Verket og på Sætre valgte å sitte i ro mens en rekke aktører har fått spillerom til å fortsette å erverve seg fordeler.
Statkraft bidro til at vi ikke fikk ny skole på Tofte da de påberopte seg sikkerhetssone, Svelvik-Sand på Verket har i en årrekke utvidet sin virksomhet uten særlig vilje til regulering fra de folkevalgte og slike eksempler finnes flere steder på halvøya.
Det burde være en selvfølge, men jeg velger allikevel å si det; Venstre er for næring, vi er for innovasjon og vi er for å verne om arbeidsplasser og å sikre folks arbeid.
Flere av de aktive i Hurum Venstre, som meg selv, har etablert flere bedrifter og vi bærer videre en tradisjon av gründere i partiet. I en næringsdrivendes natur ligger det å stadig utvide og utvikle. Vi søker alltid nye muligheter men i likhet med i barneoppdragelse trenger næringspolitikken uforbeholden kjærlighet men tydelige rammer.
I næringspolitikken her på Hurum har man hoppet når næringsinteressene sier hopp, man har landet når næringsinteressene sier sitt ned og man har jublet når næringsinteressene jubler. Vi trenger arbeidsplasser og vi må gjøre hva vi kan for å skaffe flere, men dette må være i tråd med et større bilde.
Hvilke arbeidsplasser vil vi ha til kommunen og hvilke arbeidsplasser passer inn i det store bildet? Hvordan når vi målene vi setter oss for befolkningsvekst og utvikling?
Først må vi vite hvor vi skal og så må vi legge en plan for å komme oss dit.
Denne viljen til lederskap skjer først og fremst gjennom visjoner og måloppnåelse på kort og lang sikt. Vi trenger en grønn tråd gjennom Hurum, et styringsverktøy som gir oss mål, noe å strekke oss etter og noe som veileder oss. Vi trenger en politisk dugnad og en positivitet hvor folkevalgte og befolkning, næring og sysselsatte drar sammen.
Se til Drammen, se til Elvebyen. En bred dugnad har ført Drammen mot å bli en destinasjon, en opptur, ikke lenger et veikryss på vei til Sørlandet.
Hvor skal Hurum? Skal Tofte være preget av industri? Skal vi like gjerne legge containerhavn og trafikkmaskiner over Hurum Sør først som sist? Eller skal vi satse på utdanning og utvikling? Befolkningsvekst og lykke?
Hurum Venstre vil det beste for Hurum. Vi har ambisjoner, vi har en sterk ordførerkandidat og vi ønsker diskusjon og dialog. Hurums befolkning elsker Hurum, de har følelser for stedet. La oss bruke disse følelsene, la oss ta noen veivalg sammen og la oss bestemme oss for en retning. Vi har noen forslag til retning.
Så kan man gjerne forsøke seg på hersketeknikker om at Venstre er næringsfiendtlige og industriuvennlig. Slike forsøk avkles, slike teknikker hører fortiden til. Vi håper på et nytt styre, en ny giv og et nytt Hurum tuftet på historie, verdier og positivitet.
Observasjoner fra bakerste benk har gitt meg troen på at det er mulighetsrom i Hurum. Muligheter for vekst, muligheter for oss alle, og fremover går vi i dialog med dere alle. Vi samtales om ikke lenge.
Christian Dyresen
2. kandidat
Hurum Venstre