En av våre viktigste oppgaver de neste årene som lokale folkevalgte blir å løse tre tilsynelatende motstridende hensyn; Hvordan kan vi kombinere boligbygging, sosialt ansvar og ivaretakelse av grøntområdene samtidig?
Tromsø har gjennom de siste årene opplevd en stor befolkningsvekst, men også sterkt økende boligpriser. Et presset boligmarkedet skaper utfordringer for nyetablerere og folk som ønsker å flytte til byen for å bidra til den videre utviklingen. Det viktigste vi lokalpolitikere kan gjøre for å sikre en stabil boligpris er å få fart på boligbyggingen. Dersom det er flere boliger på markedet, vil etterspørselen reduseres og man vil unngå budrunder som driver opp prisene. Den siste kommunestyreperioden Arbeiderpartiet styrte i Tromsø (2008-2011) ble det igangsatt 814 nye boliger (befolkningsvekst på 3830 nye innbyggere). Dette forklarer en god del av den voldsomme prisveksten i Tromsø. Det har rett og slett vært bygget for lite boliger. Under det borgerlige byrådet er det fra 2012 til juni 2015 igangsatt 1595 nye boliger (befolkningsvekst på 3871 nye innbyggere). Enda flere er ferdigregulerte. Dette kommer til å gi effekt på boligmarkedet i Tromsø.
Grunnen til at vi lykkes er at vi driver en helhetlig byutvikling. Vi gjør det attraktivt for private utbyggere å bygge boliger gjennom å tillate noe høyere og tettere bebyggelse. Samtidig stilles det krav til utbyggere om grøntområder, lekeareal og bidrag til kollektivfelt og gang- og sykkelveger Folk forventer mer enn bare en bolig. Kafeer, grøntområder, idrett, skoler, barnehager og gode kollektivløsninger som gjør det enkelt å komme seg rundt. Folk vil ikke bare bo. De vil også leve!
For Venstre er det også avgjørende at vi driver en god og grønn byutvikling. Tromsø kommune må tillate at det bygges noe tettere og høyere, men det må kombineres med gode kollektivløsninger, gode løsninger for gang- og sykkelveier, og ikke minst at vi evner å ta vare på Tromsømarka. Samtidig må vi erkjenne at det pr i dag ikke finnes en klar fastsatt grense for hva som er Tromsømarka. Jeg er svært positiv til en videre prosess med en egen kommunedelplan for Tromsømarka, som klart går opp hva som skal defineres som Tromsømarka. Også i Tromsømarka kan det gå an å skille hva som er vår felles indrefilet, og hva som ikke er det.
Tidligere statsminister Jens Stoltenberg har sagt at «Markedet er en god tjener, men en dårlig herre». Der er jeg helt på linje med Stoltenberg. Vi må bruke markedskreftene på en positiv måte til å stimulere til både en grønnere og mer sosial boligbygging. Byrådet har satt av 132 millioner kroner de neste fire årene til å kjøpe boliger til sosiale formål. Dette gjør vi gjennom å kjøpe en viss andel (10-15%) av boligene som skal bygges i nye boligprosjekter ulike steder i byen (etter anbud). Dette skaper et mangfoldig bomiljø hvor ulike mennesker lever side om side. Når vi kommer tidlig inn i prosjektet får kommunen som boligkjøper en rimelig pris (som blir enda rimeligere etter tilskudd fra Husbanken) Tromsø kommune bidrar også til at boligprodusenten får realisert sine prosjekter raskere gjennom kjøpene, og at det blir flere boliger tilgjengelig på markedet.
Fra Rødt, SV og Arbeiderpartiet blir de borgerlige partienes boligbygging sterkt kritisert. De ønsker at Tromsø kommune selv skal bygge boliger på kommunale tomter og deretter drive utleievirksomhet. Dette er en politikk som kan høres tilforlatelig ut, men som inneholder en rekke svakheter. Det første er at det er ingen grunn til å tro at Tromsø kommune klarer å bygge raskere og billigere enn private boligbyggere. Senest i forrige kommunestyremøte ønsket de sosialistiske partiene å bygge en driftssentral til Kirkelig fellesråd til en kostnad på 55 000 kr pr. kvadratmeter. Det er det samme som man i det åpne marked kan kjøpe en splitter ny leilighet på Sjøsia for.
Det andre, og litt mer alvorlige er at det er blitt prøvd før. Resultatene kan beskrives som «kommunale betongblokker», og har ikke vært spesielt vellykkede. Rødt dro fram i debatten på NRK1 Danmark som et godt eksempel. Det danske integrationsministeriet beskriver i en rapport om hvordan de offentlige sosialboligene (almene boliger), har ført til en «ghettofisering»: «Langt de fleste ghettodannelser kan ses på som en utilsiktet effekt av blant annet tidligere fysisk planlegging, hvor forskjellige eierformer ble skarp adskilt i forskjellige boligområder. Det har vist seg at et ensartet tilbud av boligtyper i et bestemt boligområde nærmest pr. automatikk medfører en ensartet beboersammensetting. Ressurssterke borgere kjøper dere bolig i eierleiligheter, mens de mer ressurssvake borgerne bor enten i private utleieboliger i belastete områder eller i kommunale boliger, i områder som nesten utelukkende består av kommunale boliger»
Jeg ønsker meg en boligpolitikk hvor vi skaper gode bomiljø for alle, og ikke en politikk som fører til en delt by, slik vi dessverre har sett en rekke andre byer utvikle seg til. Bolig- og byutviklingspolitikken trenger flere grønne, sosiale og moderne løsninger. Det vil Venstre stå for.
Jonas Stein, 1.kandidat Tromsø Venstre