Uttalelse fra årsmøte i Nordland Venstre til Meld.St.10 En konkurransekraftig sjømatindustri
Kystflåten er i dag mobil, differensiert og på et høyt teknologisk nivå. Det er denne delen av flåten som leverer råstoffet som sjømatindustrien etterspør og som kan bidra til å møte fremtidens sjømatmarkeder offensivt. Kystflåten har ikke et formalisert samfunnsansvar men er i dag den viktigste drivkraften for aktivitet i hvitfiskindustrien langs hele kysten. Trålerflåten leverer i dag det meste av råstoffet fryst. Samtidig er trålflåten den minst miljøvennlige delen av fiskeflåten, da den har langt høyere drivstofforbruk per kg fisk og påfører skade på havbunn og tilhørende fauna.
Sjømatindustrien defineres i Meld.St.10 som ‘’den delen av industrien som tar hånd om råstoffet fra det landes på kaikanten eller hentes opp fra merd, og frem til videreforedler eller sluttbruker i Norge eller utlandet’’.
De tiltak som regjeringen foreslår vil i liten grad ha positiv effekt for lønnsomhet og verdiskapning i sjømatindustrien. Derimot vil noen av tiltakene gjøre at deler av sjømatindustrien vil få tilført mindre råstoff. Regionaliseringen av leveringsplikten, oppheving av bearbeidingsplikten og tilrettelegging av frikjøp fra aktivitetsplikten vil i all hovedsak være gunstig for redere av leveringspliktige trålere, ikke sjømatindustrien. Det samme gjelder opphevelse av forbudet mot ombordproduksjon i torsketrålgruppe for fartøy uten leveringsplikt, som kun vil være gunstig for trålrederiene. De nevnte tiltakene er rettet mot aktører som er utenfor stortingsmeldingens egen definisjon av sjømatindustrien.
Trålerne med leveringsplikt har et formalisert samfunnsansvar; å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel. Da de foreslåtte tiltakene vil oppheve alle koblinger mellom trålerflåten og sjømatindustrien, har hvitfisktrålerne i praksis utspilt sin rolle. Den særlige profitten (ressursrenten) som fiskerinæringen gir, må brukes til å skape levende kystsamfunn, innovasjon og utvikling, ikke til å gi svært høy lønnsomhet for et begrenset antall private aktører som selger frossen fisk til høystbydende på verdensmarkedet.
Sjømatindustrimeldingen skriver om filetindustrien at ‘’ Ujevn tilgang på råstoff som egner seg til filetproduksjon fører til at disse bedriftene ikke evner å utnytte produksjonskapasiteten eller tilfredsstille markedets krav om jevne leveranser’’
Sjømatindustrien etterspør ferskt råstoff av høy kvalitet hele året. De siste årene har vi hatt rekordhøye kvoter i Norge. Til tross for dette har industrianlegg stått stille deler av året og det har vært generelt lav aktivitet utenom vintersesong. Det eneste regjeringen foreslår for å møte disse utfordringene er å videreføre kvotebonus for levendelagring og ferskfiskordningen. Dette kan knapt kalles tiltak og står ikke i forhold til utfordringene industrien har på området.
Det er gjennom å levere fersk fisk av god kvalitet at fiskeflåten utøver sitt samfunnsansvar overfor aktiviteten på land. For å stimulere til landing av ferskt råstoff av god kvalitet må kvotene til leveringspliktige trålere overføres til kystflåten, samt at det innføres en ressursrente i form av avgift ved landing av fryst råstoff. Denne formen for ressursrente må gjelde hele fiskeflåten.
Nordland Venstre