Veksten i persontrafikk må tas kollektivt, med sykkel eller gange. Derfor er det riktig å gå for tiltaket, å bruke kr 200.000,- av den rammen kommunestyret bevilget til samferdsel. Nåværende hovedplan for sykkelveier gjelder fra 2014 til 2050. I nåværende plan ligger det mange tiltak, men planen mangler en klar og tydelig overordnet strategi.
Vi har i denne planen besluttet å legge til rette for en storstilt utbygging av gang- og sykkelveier i kommunen. Vi har i dag 45 km med kommunale gang- og sykkelveier og planlegger utbygging av om lag ytterligere 29 km. Kostnaden for denne utbyggingen er estimert til 290 millioner og med en årlig driftskostnad på 3 millioner. Da er det greit å vite at vi bygger sykkelveiene på riktig sted.
Flere syklister er god samfunnsøkonomi
Å være fysisk aktiv legger grunnlag for sunn vekst og utvikling hos barn og ungdom, og er viktig for å bidra til god helse i befolkningen. At flere går, sykler og reiser kollektivt vil bidra til forbedret luftkvalitet, mindre støy og reduserte klimagassutslipp. Det er også store helsegevinster ved en fysisk aktiv livsstil. Beregninger viser at en inaktiv 30-åring sannsynligvis vil kunne leve 3-8 år lenger dersom han/hun begynner med regelmessig fysisk aktivitet i minst 30 minutter daglig. Å sykle til skole og jobb er en mulig aktivitet. Det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å få flere til å velge sykkel framfor bil på kortere reiser. Syklister kan ha svært forskjellige forutsetninger og behov, fra voksne transportsyklister til barn i lek og på skoleveg. Dette gjelder særlig med tanke på fysisk tilrettelegging, men også motiverende kampanjer for å få flere til å sykle mer og lengre.
50 % av alle bilførerreiser er kortere enn 5 km. I snitt er slike turer 2-2,5 km og det antas at de fleste gjennomføres i nærmiljøet. Det er derfor et stort potensiale for å overføre en del av disse reisene til sykkel.
Men hva skal til? Er det tilrettelegging av de fysiske omgivelsene som må være bedre? Er det holdningskampanjer? Eller en kombinasjon? I hvilken del av befolkningen skal vi satse? Den voksne transportsyklisten? Få flere barn og unge til å sykle til skole og fritidsaktiviteter? Få pendlere til å bruke sykkel til togstasjonen istedenfor bil? Få folk til å bruke sykkel på kortere reiser internt i kommunen?
En sykkelstrategi skal ikke bare avdekke hvor sykkelveiene bør bygges, men også hvem vi skal satse på. En sykkelstrategi skal legge opp til kampanjer for å få flere til å sykle. For å treffe riktig med en slik kampanje, er det viktig å vite noe om hvem vi snakker til og hva de tenker/er opptatt av.
Et forprosjekt skal samle allerede tilgjengelig informasjon som kart, tilstandsvurdering av sykkelnett osv i tillegg til at det bør gjøres noen undersøkelser om hvem som sykler, hvorfor folk sykler/ikke sykler, hva folk synes mangler av tilrettelegging for sykling i kommunen osv. Gjennom en slik foranalyse vil vi avdekke hvilke syklister kommunen ønsker å satse på, i hvilke deler av kommunen og dette vil være et viktig grunnlag for det videre arbeidet med sykkelstrategien.
Å bruke 200′ for å sikre at vi bruker 290 millioner riktig er i dette tilfellet klokt og gir et godt utgangspunkt for en vellykket strategi.
Elisabeth Holter-Schøyen, leder av utvalget for miljø, klima og samferdsel