Asker i en ny felles kommune?

Njål Vikdal (leder) og Gro Buttingsrud Martnes (nestleder) i Asker Venstre, Foto: Ingvild T. Vevatne

Denne våren skal Asker ta stilling til ny kommunestruktur. En avgjørelse med store konsekvenser. På hvilket grunnlag bør en avgjørelse tas? I Asker Venstre har vi en åpen diskusjon om veien fram mot en konklusjon.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 8 år siden.**

Asker kommune fungerer godt i dag. Mange av oss har en sterk identitet knyttet til Asker. Og kommunen er rik på grunn av sine innbyggeres høye inntekter, arbeidsdeltagelse og gode helse. Så hvorfor gjøre Asker, Norges 11. største kommune større?

Et utgangspunkt er at en kommunesammenslåing bør skje hvis en ny kommune blir bedre i stand til å levere kommunale tjenester og løse viktige samfunnsutfordringer. I tillegg må lokaldemokratiet fungere godt i en ny og større kommune.

For Venstre er folkestyre, demokrati og nærhet til beslutninger viktig. Våre politikere og medlemmer stiller spørsmål ved om Asker og Bærum vil bli for stor. Våre medlemmer har gitt uttrykk for at Asker og Bærum ikke vil gi et bedre tjenestetilbud. Snarere er det en risiko for fusjonskostnader på kort sikt og stordriftsulemper på lengre sikt. Asker og Bærum samarbeider i dag godt rundt felles tjenester som vann, barnevern og brannvesen. Det vesentligste argumentet for sammenslåing er at Vest-regionen kommuner skal få for liten innflytelse mellom Oslo og et stort Drammen. Våre medlemmer legger liten vekt på det.

Ved en sammenslåing med Røyken og Hurum er betraktningene litt annerledes. For Røyken og Hurum virker det å være klare fordeler å kunne få sterkere fagmiljø for sine tjenester om de slår seg sammen med Asker. Det perspektivet må vi også legge til grunn når vi tar en avgjørelse i Asker.

Hvilke samfunnsutfordringer står det vellykkede Asker-samfunnet overfor som det ikke kan løse alene? En av de store utfordringene for Asker i dag er knyttet til den økte biltrafikken gjennom Asker, særlig på Slemmestadveien og Røykenveien, som leder ut på E18. Denne økte biltrafikken fører til lengre reisetid både for Asker-folk og folk fra Røyken, Hurum og Lier. Og den gir de samme lokalmiljøproblemene i form av støy, støv, trafikksikkerhet og barrierevirkning gjennom bomiljø som langs E18. Økningen i biltrafikken sørfra skyldes Askers egen arealpolitikk (boligbygging), men i en økende grad boligbyggingen i Røyken, Hurum og Lier. Behovet for å se helhetlig på hvor vi bygger og hvilke transportløsninger vi bygger opp om, taler for å slå sammen Asker med tilgrensende kommuner.

Et annet viktig element for Asker Venstre er bevaring av matjord, strandsone og natur for kommende generasjoner. Akershus og Oslo vedtatt en samordnet areal- og transportplan som skal redusere nedbygging av naturverdier gjennom at nye boliger og kontorarbeidsplasser skal legges ved eksisterende kollektivtilbud. Dessverre så gjelder ikke de nye retningslinjene for Buskerud-kommunene Røyken og Hurum. Men, Røyken og Hurum har store arealer som ikke er i konflikt med viktige naturverdier. Kan disse arealene gi vekst for Askers plasskrevende næringsliv, og flere lokale arbeidsplasser i Røyken og Hurum?

Hvordan kan lokaldemokratiet i en ny felles kommune fungere? Det vil bli et stort spenn i kommunen fra små bygder ytterst på Hurum-halvøya til Bærums grense. Avstandene gjør demokratisk deltakelse i mer krevende. Det kan kompenseres for mer sterkere nærdemokratiske ordninger basert i de mange vitale lokalsentre.

Diskusjoner i Asker Venstre peker på at en felleskommune med Røyken og Hurum kan gi Asker gevinster i å samordne areal-og transportutviklingen som vi ikke har klart å løse som selvstendige kommuner. Samtidig er det fortsatt et godt alternativ for Asker å bestå som egen kommune, som mange medlemmer foretrekker med den informasjonen som foreligger idag. Asker Venstres medlemmer, tillitsvalgte og folkevalgte vil fortsette diskusjonen om kommunesammenslåing fram mot en endelig avgjørelse i juni.

Njål Vikdal, leder Asker Venstre

Gro Buttingsrud Martens, nestleder Asker Venstre

Innlegget sto på trykk i Budstikka i april 2016.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 8 år siden.**