«ANNUS HORIBILIS” GÅR MOT SLUTTEN»

Wilhelm Aronsen

Av Wilhelm Jan Aronsen (bilde), pensjonist og tidligere kommunestyrerepresentant for Andøy Venstre.

«ANNUS HORIBILIS” GÅR MOT SLUTTEN».
Mot slutten av året 1992 uttalte dronning Elisabeth at det året hadde vært familiens “Annus horibilis” (fryktelige år), og da bør vel vi kunne si at 2016 har vært “andøyfamiliens” “Annus horibilis”. Mesteparten av året har vært en fortvilt kamp mot storsamfunnets vedtak om å legge ned Andøya flystasjon og deres manglende vilje til å se konsekvensene av sitt vedtak.
Samtidig må vi kunne si at året har lært oss mye og gitt oss nye erfaringer når det gjelder maktutøvelse, hersketeknikker og hvordan en unngår å svare på det er blir spurt om.
Margunn Ebbesen sier, på sin måte, noe om at vi egentlig bør være glade for at flystasjonen blir lagt ned, for dette gir oss enorme muligheter. Det er nå vi virkelig kan utvikle andøysamfunnet. Det er nesten så jeg hører henne beklage overfor folk i Evenes for at de ikke får samme muligheten som Andøya. De må bare ta mot noen hundre arbeidsplasser som Stortinget har vedtatt å flytte dit.
Jonas Gahr Støre “ror i alle retninger” på samme tid, og da er det ikke greitt å komme fram. Jeg slutter ikke å undre meg over uttalelser fra lederen av landets største parti. Først kritiserer han regjeringen for å komme for sent med LTP, slik at de ikke får en ordentlig gjennomgang, så sier han nei til de partiene som krever en slik gjennomgang. Deretter forsøker han å “komme seg unna” det de har stemt for ved å skylde på graderte opplysninger, men så sier han at hvis kontrollregning viser at tallene ikke stemmer, vil de vurdere saken på nytt. Støre vet at dette ikke “henger på greip”. Hvis de har sagt nei til Andøy pga det han kaller graderte opplysninger, så blir vel ikke opplysningene mindre gradert hvis han får nye tall. For sikkerhets skyld godtar han at FD selv kontrollerer tallene, for da slipper han å finne forklaringer.
Tenk hvis han i stedet kunne sagt:
“På grunn av de mange overskridelsene vi, i mange år, har hatt i offentlige prosjekt, ikke bare i forsvaret, krever Ap en skikkelig gjennomgang av tallmaterialet som gjør at Stortinget får troverdige tall å forholde seg til. Dette krever at det engasjeres et eksternt selskap som får tilgang til alle tilgjengelige data. I tillegg til tallmaterialet i LTP skal de også ha en gjennomgang av nye tall og begrunnelser som er kommet til underveis i prosessen”.
Da ville han vist seg som en politiker som viser at han vil ha trygghet i forhold til faktagrunnlaget før han gjør et vedtak.
MEN UANSETT STØRE OG HAN MOTSIGELSER, ER DET REGJERINGEN SOM SITTER MED HOVEDANSVARET FOR DET SOM ER VEDTATT. Det er de som har lagt fram det vedtatte forslaget og deretter “stukket hodet i sanden” for å slippe å svare på kritiske spørsmål:
De la fram en LTP dom sa at de “dessverre” måtte legge ned på Andøya, fordi videre drift der ville medføre investeringer på 8,7 milliarder – dette ved å bruke tall “alle” måtte se ikke stemte. Disse høye kostnadene var hovedbegrunnelsen i forsvarsministerens framlegging av LTP.
De har “bestemt seg for” at de ikke skal svare på konkrete tallspørsmål. Svarene skal være så generelle at det er umulig å trekke noen konklusjoner ut av de.
De nekter å snakke om tiltak og kostnader på Evenes – f.eks om det er behov for flytting av rullebane – selv om vel dette ikke kan være gradert informasjon.
De viser klart at de ikke tar hensyn til de mange feilinvesteringene som har vært i forsvaret gjennom mange år, og som har kostet forsvaret og samfunnet milliardbeløp.
De advarer mot omkamp for å få fakta på bordet. Omkamp tas bare der maktfolk nekter å følge Stortingets vedtak, og da endrer man vedtaket i samsvar med deres ønsker. Disse maktfolkene sitter ikke på Andøya.
De nekter for at det er feil i tallmaterialet, men har sannsynligvis skjønt at ikke alt kan stemme, så derfor ert det ikke lengre tallene i LTP som er viktig, men nye begrunnelser som kastes fram om hvorfor Andøya må legges ned:
1. Behovet for langtrekkende luftvern.
2. Flystasjonen ligger for nært Russland.
3. Flystasjonen ligger for nært tettbebyggelse.
4. Kan ikke ha 2 flyplasser så nær hverandre.
5. Andøya kan bli bombemål under krig.
Ut fra det jeg kan se, er alle disse begrunnelsene kommet like før komiteen skulle behandle saken, og DE ER IKKE EN DEL AV DEN LTP SOM NÅ ER VEDTATT. Hvis jeg har rett i dette, har flertallet behandlet og gjort vedtak vedrørende LTP begrunnet ut fra forhold som ikke finnes i planen.
Forsvaret har selvsagt et planverk om hvordan de skal forholde seg til forskjellige scenarier der forsvaret kan bli involvert. I dette planverket står at ved en krig eller alvorlig krise, skal forsvarets MPA-kapasitet flyttes til Skotland. Nå sier de vi ikke kan ha MPA på Andøya, for da kan de bli bombet under krig. Hvor er sammenhengen? Opplysningene ble for sikkerhets skyld gitt i avlyttingssikkert rom.
I prosessen er det også sagt at forsvaret ikke skal drive distriktspolitikk, men hva er det forsvaret gjør i denne saken? De driver distriktspolitikk med negativt fortegn, altså til ugunst for de det gjelder. Med distriktspolitikk tenker en ofte på satsing for å utvikle forskjellige deler av et samfunn, men det må jo også være distriktspolitikk når det legges opp til en politikk for å bygge ned et samfunn. De overtar store arealer av en kommune, legger ned ei livskraftig bygd med 300 innbyggere og alt som er bygd opp der gjennom generasjoner, blir revet og utslettet. De tvangsflytter innbyggerne uten å kompensere fullt ut for kostnadene ved å skaffe seg ny bolig, og de sparer flere millioner ved å utnytte grunnforekomster som grunneierne i bygda har eid helt til forsvaret kom og “jaget” de, og så bestemmer de seg for å forlate området etter 50-60 år. Igjen sitter innbyggerne i kommunen og aner ikke hva som vil skje med det som ligger igjen etter forsvaret. Hvis ikke dette er distriktspolitikk med negativt fortegn, så skjønner ikke jeg.
Hadde vi vært utsatt for en naturkatastrofe, ville Statsministeren ha kommet hit og sørget for at NRK og TV2 var med og filmet når hun kom for å vise omsorg for oss, men nå gjelder det en katastrofe hun selv har vært med å påføre oss, og da er det viktigere å reise til Nord-Norge for å delta på julegrantenning enn å besøke Andøy kommune.
Året 2016 er snart slutt, men det er ikke vår kamp. Vi møter 2017 med friskt mot for å kjempe videre, og så har vi et lite håp om at det ut på nyåret skal være en eller annen fra et av de 3 ansvarlige partiene som skjønner galskapen, stopper opp og sier til sine partifeller: “Nei, hør nå her. Vi har ennå tid til å sikre at vedtaket i LTP ikke blir et nytt vedtak der vi ikke kjenner kostnadene før det meste arbeidet er gjort. Vi sitter med et ansvar for at felleskapets midler blir brukt til beste for det samfunnet vi skal styre, og dette kan vi sikre ved en ekstern gjennomgang, og jeg synes faktisk vi skylder innbyggerne i Andøy det”.
(Dette ble fryktelig langt, men jeg hadde så mye jeg bare måtte “få ut.)

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**