Høyt spill om kommunens økonomi

Ronny Knudsen, Hordaland Venstre, Foto: Sondre Hansmark Persen/Hordaland Venstre

God kommuneøkonomi krever ansvarlige politikere som ser lengre frem enn til neste valg.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**

Etter å ha fått med meg budsjettdebatten i kommunestyret før jul, er det en ting som skiller seg ut. Det er at den politiske debatten er blitt svært polarisert. Oss mot dem. Mange vil hevde at det er slik det skal være. Det som slår meg, er den vidt forskjellige forståelsen av hva som er kommunens største utfordring. I sentrum av begivenhetene er eiendomsskatt. Det fremstår som om det er redningen eller den store ulykken for kommunen.

Høyre og Frp som har styrt kommunen i 8 år uten eiendomsskatt, hevder at de har svaret og kan kunsten å balansere et budsjett. Det skal de ha, det har de gjort i 8 år. I løpet av disse åtte årene har kommunen blitt pålagt oppgave etter oppgave fra sentralt hold. Mantraet har vært mer lokaldemokrati. Kommunene vet best hvordan de skal løse oppgavene nærmest innbyggerne. Men oppgavene kommer med en pris og den har ikke alltid den til enhver tid sittende regjering vært villige til å betale. Dermed har det vært opp til kommunene å finansiere nye dyre tjenester med begrensete midler.

Askøy kommune er i og har vært i en spesiell stilling. Vi er den nest største kommunen i Hordaland foruten Bergen (om enn så lenge) og vi har opplevd en sterk vekst i innbyggertall. Løsningene har vært å få mest mulig tjenester ut av de midlene en har til rådighet.

I åtte år har løsningen vært å kutte, effektivisere og konkurranseutsette. Det er klart at å drive mest mulig effektivt er bra og viktig. Det vil nesten alltid være rom for forbedringer. Klarer en å få mest mulig ut av de midlene en har til rådighet er det positivt. Men før eller siden må en stille spørsmålet hvor langt kan en strekke det uten at en kan vise til positive resultater og økt handlingsrom. Hvor er smertegrensen? Jeg mener vi er kommet forbi den. Oppgavene er blitt flere. Helt nødvendige investeringene i skole og infrastruktur har gjort gjelden uhåndterlig. Renter og avdrag har vokst seg så store at kommunen er blitt handlingslammet. Nye investeringer blir skjøvet ut i tid på grunn av dårlig økonomi. Men behovene forsvinner ikke av den grunn.

Det er derfor oppsiktsvekkende at posisjonen mener at vi kan redusere gjelden ved å stoppe investeringer. De har valgt å utsette byggingen av Erdal skole og Skogstunet for å spare penger. Rent bedriftsøkonomisk er det fornuftig. Men spørsmålet blir da hvor skal nye kull med barn begynne på skole? Kapasiteten er allerede langt forbi forsvarlig. Nye brakker? Det koster penger. Det gir ingen mening. For å bli bedre må en klare å få til et handlingsrom. Få tid til å utvikle og få tid til å finne bedre løsninger. Slik situasjonen oppleves i Askøy nå er fagavdelingene i konstant sparemodus. De bruker mye av sin tid med brannslukking og fokus på daglig drift uten muligheter til å få overblikk, evaluere, forebygge og tenke nye løsninger. Hvert eneste år på denne tid kommer beskjeden fra rådmann, at vi må kutte i tjenester for å få balanse i regnskapet. Og som ansvarlige politikere må vi følge opp. Hvert år klages det over handlingsrommet. Hvor er midler til å utvikle tjenester?

Leser vi budsjettene til Høyre og Frp er de på «repeat» modus. Kopier av fjorårets budsjetter. Ingen utvikling, ingen løsninger, bare mer av den samme medisinen. En medisin som har vist seg å balansere budsjettene, men det gir ikke noe handlingsrom til å drive med utvikling. Hva skal til? Det er en mulighet. En mulighet til inntekter, som ligger klar og som nå 80 prosent av landets kommuner benytter seg av; eiendomsskatt. Men for H og Frp er dette en pest og en plage, et uvesen som ikke under noen omstendigheter skal innføres. Ideologi fremfor pragmatisme der altså. Når den medisinen du bruker, ikke lenger virker, bør en ikke da i det minste tenke andre alternativer?

På den andre siden av spekteret er Ap med sine støttepartier. De har, valgløfte til tross, valgt å ta i bruk denne muligheten. Den avgjørelsen støtter vi og mener er den eneste farbare veien å gå slik situasjonen har utviklet seg. Det store spørsmålet er da, når beslutningen er tatt hvordan skal disse midlene forvaltes? Hvordan skal vi løse den utfordringen vi har i kommunen.

Her skiller Ap sin forståelse for problemet seg radikalt med vår forståelse. Vi mener om kommunen skal komme i posisjon til å få kontroll på økonomien og skaffe seg økonomisk handlingsrom må den høye gjelden håndteres. Vi må tenke langsiktig. Det betyr å få vekk de kostnadene det er å ha store lån. Gevinsten vil komme i form av at en mindre andel av driftsmidlene går til renter og avdrag. Det er ingen «quick fix», men det er den riktige medisinen. Noen vil påstå at det er kjedelig. Men slike grep er nødvendig om en skal komme i den posisjon, at vi skal ha rom til å utvikle og gjøre kommunen bedre.

Ap med sine støttepartier derimot velger å spille et farlig spill. I sin iver etter raske løsninger og et ønske om å tilfredsstille velgerne er de villige til å se vekk fra det som er det virkelige problemet. Den høye lånegjelden. De vil bruke eiendomsskatten til å styrke alle tjenestene. Ja, det vil gi tjenestene sårt etterlengter midler og nye ressurser. Men det betyr også at de velger en løsning som er irreversibel på lengre sikt. De vil møte seg selv i døren om ett år, kanskje to, når midlene er brukt og lånegjelden krever sine avdrag. Veksten i kommunen vil fortsette. Hva er løsningen da? Mer av samme medisin? Øke skatten? Da er vi ikke kommet noe nærmere en bærekraftig økonomi. Det er vanskelig å forstå at de ikke ser dette. Eller ser de og ikke bryr seg? Er de mer opptatt av kortsiktig gevinst. Mer opptatt av å vise H og Frp; se hva vi får til?

Kommuneøkonomi er ikke sexy, det er ikke noe en kan misbruke til populistiske løsninger for at politikere skal bli mer populære. God kommuneøkonomi krever ansvarlige politikere som ser lengre frem enn til neste valg. Vi mener at vår løsning vil kunne gjøre dette, men det vil ta tid. Når målet er nådd, når gjeldsgraden er under kontroll, når handlingsrommet er opprettet, da kan vi avskaffe eiendomsskatten uten at det betyr kutt i tjenestene. Det kan ikke Ap gjøre med den løsningen de nå har valgt. De skyver egentlig problemet frem i tid. Det betyr at Askøys innbyggere bare kan forberede seg på en økende utgift som aldri vil forsvinne.

Vi hevder ikke at vår løsning er mer rett enn noen andres. Vi hevder ikke at alle andre tar feil. Vi er derimot opptatt av at kommunen skal ha en sunn økonomi. Vi er opptatt av at innbyggerne skal få de tjenestene de har krav på og til rett tid. Derfor velger vi å gå inn for eiendomsskatt nå.  Det er ikke noe vi gjør med lett hjerte, men er helt klar på at den skal fjernes på sikt.

————————-

Dette innlegget ble publisert i Askøyværingen, 29. desember 2016. Link her.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**