Dette vedtok fylkesårsmøtet i Agder Venstre:

Vedtatte fråsegner:

Fråsegn nr 1: Ny regjering. Vedtatt mot fire stemmer.

Venstre ønsker en blågrønn regjering

Venstres ønsker et varmt og liberalt samfunn som tar vare på både miljø og mennesker, og som gir de samme mulighetene for de som kommer etter oss. Skal vi lykkes med dette, må vi samarbeide med andre partier som har et noenlunde likt samfunnssyn. Venstres grunnsyn tar utgangspunkt i enkeltmennesker, og ikke i systemer

Venstres politiske løsninger er forankret i troen på enkeltmennesket, fellesskapet og en bærekraftig utvikling. Som et samarbeidsorientert politisk parti har Venstre gjennom årtier vist vilje og evne til å skape flertall for viktige løsninger for dagens og framtidens Norge.

Venstre har gjennom samarbeidsavtalen med den sittende regjering fått gjennomslag for en rekke viktige politiske saker. Blant de viktige gjennomslagene er ingen konsekvensutredning av eller oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja eller Mørekysten, en betydelig økt satsing på kollektivtransport og jernbane, økt innsats mot fattigdom, kvalitetsreform for SFO, opptrappingsplan for rusfeltet, egen ungdomshelsestrategi, lærerløft, sterkere jordvern og forbud mot mikroplast.

Men Venstre vil ha en ny regjering: Vi tror Venstre får størst gjennomslag for vår politikk i regjering sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti. Vi deler noen felles verdier som valgfrihet, rause fellesskap og nye muligheter. Vi legger kunnskap og forskning til grunn for rammene for politikken. Sammen vil vi kunne gjennomføre det grønne skiftet, legge til rette for nye bedrifter og arbeidsplasser, og føre en ansvarlig økonomisk politikk.

En regjering bestående av Høyre, KrF og Venstre vil være plassert i det politiske landskapet på en måte som gjør at den kan søke flertall både til høyre og til venstre. Dette har også disse partiene erfaring med fra arbeidet i Bondevik II-regjeringen. På bakgrunn av dette går Venstre til valg på at vi ønsker en ny regjering og vil søke regjeringsmakt i en regjering bestående av disse partiene.

I den kommende Stortingsperioden ønsker Venstre å arbeide for en regjering der ytterpunktene i norsk politikk ikke er dominerende og toneangivende. De politiske løsningene for Norge må dannes i et samarbeid med sentrumspartiene og ikke mot ytterkantene. Agder Venstre vil derfor at Venstre går til valg på at Norge skal få en ny regjering bestående av Høyre, Krf og Venstre.

 

Fråsegn nr 2 – samrøystes

Flekkefjord Sykehus – et akuttsykehus for framtiden

Venstre mener at lokalsykehusene har en viktig rolle i helsetilbudet og skal sikre god beredskap i hele landet, samt høy pasientkvalitet.

Styret i Sørlandet sykehus skal 23.febr. gjøre vedtak om framtidig akuttkirurgi og traumemottak (ulykkesberedskap) på sykehuset i Flekkefjord. Vedtaket skal så til styret i Helse Sør- Øst 9.mars, før helseminister Høie tar en endelig avgjørelse innen 1. april.

Dette vedtaket er en ” skjebnetime” for lokalsykehuset, der akuttsykehus- funksjonen avgjøres.

En bredt sammensatt gruppe med fagfolk og politikere har sett på ulike modeller. Flertallet i gruppa (9 av 11) kom med anbefaling om å beholde akuttkirurgi og traumemottak ved sykehuset.

Forslaget er nå ute til høring, der bl.a. samtlige Lister- kommuner, Lund kommune og Fylkespolitikerne støtter flertallet. Alternativ modell vil frata sykehuset kirurger i vakt, gi mottak av pasienter til en nyutdannet turnuskandidat, med støtte fra kirurger i Kristiansand, samt fjerne dagens kvalitet med traumemottak. Traumemottaket ferdigbehandlet i 2016 88% av ulykkespasientene på sykehuset. Med dagens standard på E-39 vil transport være en tidsmessig utfordring. Ved dårlige værforhold vanskeliggjøres bruk av luftambulanse. Sykehuset skårer høyt på undersøkelser om pasienttilfredshet. Sykehuset har nylig inngått avtale om elektiv kirurgi fra Rogaland og har stabilt, kompetent personell, samt god rekruttering.

Venstre mener at hensynet til det helhetlige tilbudet ved sykehuset, gjør at kirurgisk akuttilbud må opprettholdes og videreutvikles.

 

Fråsegn nr 3 – samrøystes

Styrk innsatsen mot barnefattigdom

I følge SSB lever mer enn 1 av 10 av barn på Sørlandet i familier med vedvarende lav inntekt. Fattigdom gir færre muligheter og opplevelser. I et av verdens rikeste land kan vi ikke tåle at barn lever i fattigdom. For å bekjempe barnefattigdom er det viktigste å styrke foreldrenes tilknytning til arbeidslivet, oppnå bedre språkforståelse hos barna og sørge for at barnehage skole gir alle barn og unge gode muligheter, uavhengig av sosial bakgrunn.

For å få foreldrene i arbeid, må man sørge for en økonomi i vekst med arbeidsplasser som varer. Venstres politikk har tidligere blitt kåret til den beste for å skape nye arbeidsplasser av Virke[1]. Arbeidsmarkedet må være trygt og fleksibelt slik at mennesker med svak tilknytning til arbeidslivet får muligheten til å delta.

Barnehage og skole spiller en viktig rolle i å sikre barn og unge gode oppvekstsvilkår. Det er viktige arenaer for å inkludere både barn og deres familier. Tidlig innsats både på det sosiale og faglige plan er viktig for å gi barn og unge en så god start som mulig. God språkforståelse hos barn er svært viktig for å sørge for at alle barn får en god start. For å sikre god språkopplæring er det viktig å sørge for at alle barn får muligheten til å gå i barnehage. Venstre har allerede sikret gratis kjernetid i barnehagen for barn mellom 3 og 5 år fra familier med lav inntekt. Venstre vil de neste fire årene sikre at enda flere barn får mulighet til å gå i barnehage. Foreldres økonomi må ikke få innvirkning på barns muligheter.

Det å fullføre videregående utdanning er en av de viktigste enkeltfaktorer i å forebygge lav inntekt i fremtiden. Det må jobbes målrettet og det må gis økt stipendandel til elever fra lavinntektsfamilie, slik at de ikke dropper ut av den videregående skolen på grunn av økonomiske årsaker. De elever som står i fare for å falle ut av utdanningsløpet må fanges opp og det må sikres et godt tverrfaglig samarbeid mellom skole og ulike faginstanser som f.eks. PPT og skolehelsetjenesten. Det viktigste i en god skole er å ha nok gode lærere, som har tid til å se den enkelte elev og tillitt fra politikere og ledelsen. Venstre har allerede gjort en solid innsats for å gi lærere rett og plikt til videreutdanning. Nå vil Venstre sørge for at det blir mer økonomisk attraktivt å være lærer, det skulle bare mangle når det stilles høyere krav til formell fagkompetanse. Det må bli mer attraktivt å bli lærer, være lærer og å stå lenge i verdens viktigste yrke. Alle barn fortjener muligheten til å ha fritidsaktiviteter og tilgang på opplevelser. Venstre støtter initiativ fra frivillige, men også politiske tiltak som sørger for at alle barn får muligheten til å ha fritidsaktiviteter og få ulike kulturelle inntrykk. Eksempelvis sørget Venstre i Grimstad for at alle barn fikk muligheten til å delta i en fritidsaktivitet. Slike initiativ vil Venstre støtte for å sikre alle barn et rikt liv.

Agder Venstre vil:

  • Senke terskelen til arbeidslivet, slik at flere kommer ut i arbeid
  • Sikre gratis barnehagetilbud for barn i familier med lav inntekt
  • Gjøre det mer attraktivt å bli og å være lærer.
  • Legge til rette for at barn og unge blir sett mest mulig i barnehage og skole.
  • Støtte initiativ som gir barn tilgang på fritidsaktiviteter og kulturtilbud.

 

Fråsegn nr 4 – samrøystes vedtatt

ØKT SATSING PÅ MASSIVTRE

En økt satsning på skogen er bra i både et nærings- og et klimaperspektiv. Forskningen (Landsskogtakseringen og “Infrastrukturprogrammet”) viser at det i kommende 30-årsperiode vil være meget store tømmervolum som blir hogstmodne i landsdelen. Dermed er det mulig å hogge betydelig mer tømmer til industriformål, og samtidig ha balanse mellom tilvekst og hogst.

 

Årlig hogst av tømmer i Norge ligger på ca 8-10 millioner kubikkmeter. Skog- og trenæringa i feks. kystskogbruket har et økonomisk omsetningspotensiale på minst 60 milliarder kroner pr. år, når forutsetningene i Skog22 legges til grunn. På grunn av nedleggelser i treforedlingsindustrien syd for Dovre har behovet for salg på eksportmarkedet økt. Det omsettes ca 3 millioner tømmer årlig i eksportmarkedet med bedrifter i Tyskland og Sverige som de viktigste kjøperne.

 

I et klimaperspektiv har skogen fått fornyet interesse både som ressurs for produksjon av biodrivstoff og som ressurs for bygningsmaterialer i form av massivtre som erstatning for stål og betong. Stål og betong har et langt større CO2-avtrykk enn trematerialer. Agder Venstre mener derfor at det er hensiktsmessig at massivtre i bygningskonstruksjoner får et økt fokus fra norske myndigheter.

 

Agder Venstre mener regjeringen bør ta initiativ til at man får etablert industri i Norge som kan produsere massivtreelementer til bruk i bygningskonstruksjoner. Det bør også vurderes ulike markedstiltak som kan stimulere bygningsbransjen til å bruke massivtre i byggekonstruksjoner i stedet for stål og betong. En slik satsing vil redusere co2 utslipp og samtidig føre til en økt nasjonal verdiskapning med basis i norske tømmerressurser.

 

 

Søknad nr 5 samrøystes vedtatt

 

NORGE MÅ GÅ FORAN I KAMPEN FOR KVINNE- OG BARNEHELSE

Norge må øke innsatsen i det globale arbeidet for kvinners helse. Millioner av kvinners liv og helse settes ytterligere i fare ved at USAs president har besluttet å gjeninnføre den såkalte «Global Gag Rule» (GGL). Det innebærer at USA skal kutte i økonomisk støtte til organisasjoner som er i befatning med kvinners reproduktive helse (fertilitet, prevensjon, svangerskap, fødsel), og som for noen kan innebære abort. Agder Venstre mener at Norge har stor troverdighet i arbeidet med kvinners rettigheter, og må øke innsatsen for dette arbeidet nå.

Om det er et mål på den ene siden å redusere fattigdom, og samtidig redusere antallet aborter, så er det helt avgjørende viktig å bedre tilgangen på helsetjenester (og prevensjon) til kvinner, spesielt blant fattige.

Da GGR ble håndhevet under Bush, førte det til dårligere tilgang til livsviktige helsetjenester for kvinner og barn i fattige land. Det er godt dokumentert bla av WHO og Stanford University som har laget en rapport om sammenhengen mellom GGR under Bush og økning av antall aborter i land sør for Sahara. «Global Gag Rule» kan dermed ha helt motsatt virkning enn det den er ment å ha.

Organisasjoner som mister støtte er ofte også de eneste som tilbyr grunnleggende helsetjenester til kvinner og barn i fattige områder. GGR kan derfor ramme helsetjenester veldig bredt og hindre blant annet vaksinering av barn og bekjempelse av HIV/AIDS. Det er fortsatt uklart hva som blir implikasjonene av GGR under Trump, men helseorganisasjoner i USA har allerede blitt varslet om at GGR denne gangen vil bli utvidet til å gjelde enda flere typer helsetjenester. Dette gjør det enda viktigere at andre land nå går inn og finansierer dette arbeidet.

Agder Venstre

-er sterkt kritisk til president Trumps beslutning om å gjeninnføre “Global gag rule”.

-oppfordrer Stortinget til å øke innsatsen for seksuell og reproduktiv helse

-oppfordrer Venstres stortingsgruppe til å prioritere ekstra finansiering til seksuell og reproduktiv helse i revidert nasjonalbudsjett.

 

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 7 år siden.**