Uttalelse: Digitalt skoleløft

Foto: Benedicte Røvik

Store deler av det norske samfunnet har i noen grad blitt digitalisert, men mange steder henger skolen etter.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 7 år siden.**

Skolen må være i stand til å møte den digitale revolusjonen, for barn og unge som ikke mestrer digitale ferdigheter, risikerer å henge etter på mange samfunnsområder senere i livet.

Venstre vil sørge for at digitalt læremateriell og relevant programvare av høy kvalitet blir tilgjengelig for flere. Lærerne må få muligheten til å tilegne seg god informasjons-, kommunikasjons- og teknologikompetanse (IKT), og den tekniske infrastrukturen må fungere godt på skoler i hele landet.

Digital infrastruktur: Bredbånd og skjermer

Rapporten «Monitor skole 2016» fra Senter for IKT i utdanningen undersøkte skolens digitale tilstand. Den viste at det er store forskjeller mellom skolene når det kommer til hva slags utstyr de har. Hvis pedagoger og elever skal kunne bruke digitale ressurser, må nettilgangen være stabil og ha tilfredsstillende kapasitet. Antallet datamaskiner eller nettbrett må være tilpasset antall elever, og det må være IKT-hjelp på skolen.

Teknologisk kompetanseløft for lærerne

Når skolen digitaliseres settes det også større krav til elevenes kompetanse i nettbruk, kildekritikk og personvern. Lærerutdanningen må reflektere dette.
Ifølge Monitor-rapporten prioriterer omtrent halvparten av skolene i liten eller ingen grad ressurser til kompetanseheving i grunnleggende ferdigheter eller pedagogisk kompetanse i IKT. Skolene varierer også stort i digital modenhet. Enkelte skoler arbeider systematisk med teknologi, mens andre ligger langt bak. Det påpekes at vi ennå ikke ivaretar kompetansemålene i læreplanen, både når det gjelder elevers og læreres kompetanse. Venstre mener at teknologiforståelse må være del av alle lærerutdanningene, inkludert praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), siden dette vil være viktig i nesten alle fag fremover. Venstre mener også at videreutdanningen for lærere må styrkes på teknologiområdet, og at staten må legge til rette for å heve IKT-kompetansen i skolen.

Lær kidsa koding

Hedmark Venstre vil styrke barns teknologiforståelse ved å gi dem flere muligheter til å lære programmering. Mennesket må lære seg å styre teknologien, slik at teknologien ikke styrer mennesket. Den nye digitale hverdagen krever at vi forstår hvordan digitale hjelpemidler brukes, men også hvordan de virker og skapes.

Programmering kan brukes i alt fra webdesign og spillutvikling, til å utvikle fremtidens apper og datasystemer. I tillegg er det en effektiv måte å utvikle ferdigheter som logikk og forståelse for språk og matematikk. I dag finnes prøveprosjekter med programmering som valgfag i Norge. Hedmark Venstre ønsker å gjøre dette til en permanent ordning, slik man har positiv erfaring med internasjonalt.

Hedmark Venstre vil:

  • Sikre at lærere, lærerstudenter og skoleledere gis nødvendig kompetanse gjennom lærerutdanning, inkludert PPU, og videreutdanningsmuligheter.
  • Innlemme bruk av IKT i undervisningen i ulike fag i lærerutdanningene.
  • Innføre programmering og teknologiforståelse som en del av læreplanen for grunnskolen.
  • Legge til rette for samarbeid mellom fagmiljøer som jobber med digital teknologi og skolene, med mål om at det skal eksistere et fagtilbud rundt programmering i skolen.
  • Videreutvikle en nasjonal digital tekst- og undervisningsbank for alle trinn i skolen, der lærere og elever kan finne oppdatert, variert informasjon som dekker aktuelle fag og temaer, gratis tilgjengelig for elevene i digital form.
  • Fjerne mva. på digital læremidler slik at disse likestilles med trykte lærebøker.
  • Støtte mer forskning på effekten av digitale pedagogiske verktøy.
**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 7 år siden.**