Tradisjoner for tradisjonens skyld?
Denne høsten skal Lier-politikken under lupen. Eller rettere sagt organiseringen av den. I sakspapirene står det blant annet: «Lier kommune har tradisjon for en systematisk gjennomgang av sin politiske organisasjon, regler og retningslinjer osv…».
Med fare for å tråkke «gamle politikere» på tærne, er det fristende å spørre om det heller skulle stått: «Lier kommune har tradisjon for å følge tradisjoner»?
Lier viser seg å være en konservativ kommune. Ikke bare partipolitisk, men også i den forstand at mye var bedre før og de beste løsningene er de vi allerede har. Flertallet i kommunestyret, mot venstres stemmer, valgte at Lier skal fortsette som egen kommune. Det betyr ikke at vi ikke må endre oss, hvordan vi møter omverdenen – og ikke minst hvordan vi styrer kommunen.
Store utfordringer gir politikerne et stort ansvar
Utfordringene og kravene til Lier kommune står i kø. Det er høye krav om utvikling. Det må vi ta innover oss i evalueringen av vårt politiske arbeid.
Vi som er folkevalgte skylder Liers innbyggere effektivitet og utviklingsfart, samtidig som vi skal utøve politikk med presisjon og kvalitet. Utfordringene er mange og store. Buskerudbypakke 2, Fjordbyen, Gullaug, riksvei 23, eldrebølgen, for å nevne noen. Det blir mer krevende, utvilsomt. Tøffe beslutninger må tas, og vi må tørre å være fremtidsrettet og handlingskraftige.
Å redusere antall representanter i kommunestyret til 27, se på hvordan vi kan endre utvalgs- og komitéstrukturen, møtes på dagtid framfor kveldstid, er for meg interessant å vurdere. Sammensetningen i dagens kommunestyre speiler i liten grad Liers befolkning. Jeg håper at flere av partiene ønsker å ta det innover seg, og gjøre noe med det.
Færre og mer kvalifiserte politikere
Jeg mener vi har potensiale til å bedrive politikk langt bedre enn historien viser, og mener at endringer som nevnt over er verdt et forsøk. At vi skal drive politikk i 2017 som vi «alltid har gjort», som enkelte lokalpolitikere selv uttaler, er for meg lite verdiskapende. Ved å løfte blikket, utfordre dagens praksis og imøtese morgendagens muligheter, kan vi ruste Lier for fremtiden.
Ved å ha færre representanter må vi sette oss bedre inn i alle saker, skaffe oss endra bredere og bedre oversikt, så vi kan gjøre beslutninger på riktig grunnlag basert på gode utredninger. For meg er det bedre at 27 representanter er godt kvalifisert til å ta beslutninger, enn 49 representanter med spredd innsikt og beslutningsgrunnlag. Kontaktflaten med innbyggerne vil også bli bedre, det vil være mer oversiktlig for liungen og lettere å komme med innspill. Når Kongsberg og andre kommuner på vår størrelse foretrekker mindre kommunestyre, er det en grunn til det, tenker jeg.
Med Lier inn i framtida
Vil endringene over føre til at flere engasjerer seg? Gi oss flere representanter under 40? Eller bidra til at vi får bedre kvalitet og samtidig raskere tempo i Lier-politikken? Poenget mitt er at vi ikke vet før vi har prøvd. La oss vise at vi er innovative og fremtidsrettede – også når det gjelder oss selv. I Venstre kaller vi det utvikling.
Kommunestyrerepresentant og nestleder i Planutvalget, Lier kommune